Abstract
Problemstilling: Hensikten med denne oppgaven har vært å utvikle en metode for å beregne en nødvendig og forsvarlig sykepleiefaglig bemanning ved en barnemedisinsk sengepost (adekvat bemanning). Metoden som presenteres er tydelig på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den adekvate bemanningen som foreslås. En begrunnet bemanning av denne typen er viktig for å kunne diskutere relevansen av den foreslåtte bemanningen da man tydeliggjør forutsetningene og dermed hva de faglige uenighetene vedrører. For å beregne den adekvate bemanningen har jeg tatt utgangspunkt i antakelser om pleiekategori, pleietyngde og pasientbelegg. Materiale og metode: Dette er en studie hvor det redegjøres for hvordan bemanningen på Barnemedisinsk sengepost 2 (BAMS 2) ved Oslo universitetssykehus (OUS) faktisk var planlagt i 2012 samtidig som det beregnes hva som vil være en adekvat bemanning for en gitt pleietyngde på den samme sengeposten under to ulike forutsetninger; (i) gitt 100 % pasientbelegg (Modell-16) og (ii) 80 % pasientbelegg (Modell-13). Med bakgrunnstall fra virksomhetsanalyse-datasystemet LIS (Ledelsesinformasjonssystemet ved OUS) ble døgnvariasjonene og månedsvariasjonene i pasientbelegget på BAMS 2 for 2012 beregnet. Dette ble gjort fordi pasientbelegget over tid er sentralt for både å kunne vurdere og beregne adekvat bemanning. Årsverk og sykefravær på BAMS 2 er hentet fra postens personalfiler. Pleietyngden ble beregnet på grunnlag av de innlagte pasientene ved denne avdelingen i november 2012, februar 2013 og april 2013. Resultater: Hovedfunnet i oppgaven er at den reelle bemanningen som BAMS 2 hadde i 2012 er ganske lik den adekvate bemanningen som følger av Modell-16. I tillegg viser tallene fra LIS at pasientbelegget for 2012 var langt lavere enn kapasiteten målt ved effektive senger. Dermed fremstår Modell-13 som mest relevant for bemanningsplanleggingen ved denne sengeposten. Konklusjon: Denne oppgaven viser at vurderingene av pasientens behov for pleie på en barnemedisinsk sengepost blir særlig viktige for bemanningsbehovet. Et bemanningsbehov som bygger på eksplisitte forutsetninger gjør det også mulig å analysere konsekvensene av å endre de samme forutsetningene. Når man planlegger bemanning må man ta hensyn til pasientmengde, pleietyngdefordeling blant pasienter ved sengeposten, samt svingninger i disse variablene. Den foreslåtte metoden kan i prinsippet også brukes ved andre barnemedisinske sengeposter.