Abstract
Terrorisme og terrorhandlinger har blitt stadig mer synlige i den norske mediediskursen gjennom de siste tre tiår. Denne samfunnspsykologiske studien undersøker hvordan terrorbegrepet brukes i den norske mediediskursen i tidsperioden fra 1984 til og med 2013. Undersøkelsen har særlig fokus på perioden etter terrorangrepet i New York i 2001 og terrorangrepet i Oslo og på Utøya i 2011. For å kartlegge hvordan terrorbegrepet brukes i etterkant av terrorangrepene i 2001 og 2011, benyttes tematisk analyse for å se hvilke andre begreper som utgjør meningskontekster for terrorbegrepet i ukene etter angrepene. Deretter benyttes longitudinelle undersøkelser av språkbruk over tid for å kartlegge hvordan terrorbegrepet knyttes til disse meningskontekstene i mediediskursen i tidsperioden 1984 – 2013. Studien har avdekket at både terrorangrepet i 2001 og terrorangrepet i 2011 hadde stor innvirkning på mediediskursen rundt terrorisme. Det er både likheter og ulikheter i bruken av terrorbegrepet etter de to terrorhendelsene. Et sentralt funn er at meningskontekster som muslim og islam synes å være stabilt knyttet til terrorisme i mediediskursen i etterkant av angrepene i 2001, mens meningskontekster som høyreekstrem og kristen har vært lite brukt med unntak av i 2011. Resultatene impliserer dermed at terrorisme fremdeles er noe vi i sterk grad forbinder med spesifikke grupper.