Abstract
Basert på intervjuer med sentrale aktører fra den første generasjonen norske punkere og utvalgte casestudier, tar denne oppgaven for seg punkens fremvekst, utvikling og betydning i Norge på slutten av 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Gjennom en presentasjon av den kulturelle, sosiale og politiske virkeligheten den norske punken vokste frem i, plasserer jeg oppgavens tre casestudier - Kjøtt, The Aller Værste! og De Press - inn i denne konteksten og ser nærmere på hvordan de responderte på den nye bølgen av punkrock. Historiene om disse tre bandene, sett i lys av den samfunnsmessige konteksten, danner grunnlaget for å gi en mer nyansert fremstilling av den første generasjonen norske punkere. Denne oppgaven er et bidrag i å sette lys på en lite undersøkt, men betydningsfull, periode i norsk populærmusikkhistorie, og den gir et bilde av en heterogen, sammensatt og motsetningsfylt kultur.