Sorg og sykdom - Implikasjoner av en revisjon i depresjonsdiagnosen i DSM-5

Abstract

Er sorg en sykdom? Skal den sørgende diagnostiseres og behandles? Disse spørsmålene har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med utgivelsen av diagnosemanualen DSM-5, som utkom sommeren 2013. Fra DSM-III til DSM-IV opererte diagnosemanualen med den såkalte bereavement exclusion, et eksklusjonskriterie som fortalte at man ikke skulle stille en depresjonsdiagnose (Major depressive episode) etter at en person hadde mistet en av sine nære. I den nye utgaven av DSM-5 er dette eksklusjonskriteriet fjernet, og vi retter i denne oppgaven oppmerksomheten mot de konsekvenser dette kan tenkes å ha. Metodisk sett har vi latt oss inspirere av kritisk psykologi og kritisk tenkning, Bronfenbrenners økologiske modell og hermeneutikk. For å få en mer fullstendig forståelse av problemstillingen presenterer vi ulike historiske vinklinger på sorgfenomenet, i tillegg til å presentere de viktigste teorier og modeller. Dette utgjør bakteppet for den videre diskusjonen hvor vi presenterer debatten om bereavement exclusion og de ulike konsekvenser elimineringen av denne vil kunne få. Vi presenterer argumentene til både de som taler for å bevare eksklusjonen og de som ønsker å eliminere den. Resultatene viser her at revideringen i depresjonsdiagnosen vil kunne ha implikasjoner på flere områder, som ens vurdering av sensitivitet versus spesifisitet, medikalisering og bruk av antidepressiva, stigmatisering, klinikers evner og samfunnets forståelse av sorg. Et vesentlig poeng er at de ulike emner vi tar for oss også vil kunnne forstås – og potensielt sett også bedre forstås, når man tar i betraktning den eventuelle sammenhengen dem i mellom. Det er viktig for oss å gi en så dekkende besvarelse på problemstillingen som mulig, da en av hovedmålsetningene med denne oppgaven er å skape refleksjon og å skape bedre forståelse av de ulike standpunktene i debatten.