Abstract
Motivet pasjonsviseren regnes som et av to særegne skandinaviske motiver innen en religiøs motivkrets og finnes bevart i form av både grafiske fremstillinger og malte eksemplarer.Vinteren 2013 ankom et av maleriene konserveringsstudiets atelier, og denne masteroppgaven omhandler innledende analyser og etterfølgende konserveringsbehandling av dette maleriet. Ved innledende undersøkelser var det mulig å spore en omfattende behandlingshistorikk. Spesielt utfordrende var omfanget av overmalinger som dekket originale fargestrukturer. Samtidig var de originale fargestrukturene dekket av en misfarget ferniss som spesielt påvirket de lyse og hvite fargeområdene. De innledende undersøkelsene kartla også originale materialer og maleriets tilstand. Maleriet gjennomgikk strukturell behandling, rensing og visuell reintegrering. Det var rensingen av overmalinger og ferniss som medførte de største utfordringene. Sannsynligvis var materialene oljeholdige, noe som trolig også var tilfelle for de originale underliggende fargestrukturene. Denne materialkombinasjonen resulterte i en løselighetsproblematikk. I tillegg var de originale fargestrukturene nedbrutte og overrenset ved en tidligere behandling. Overflaten var teksturert med ferniss og sekundære farger i fordypningene, og fargestrukturen som helhet var sensitiv ovenfor vann og løsemidler i kombinasjon med mekanisk bearbeidelse. Under rensingen ble det kontinuerlig lagt vekt på å undersøke og justere tilnærmingen for en mest mulig skånsom behandling. Det ble eksperimentert med ulike påføringsmetoder som bruk av pensel eller bomullspinne, grad av mekanisk bearbeidelse på overflate, virketid, intervaller mellom påføringer av rensemedier, påføringsrekkefølge og konsentrasjon på rensemedier satt opp mot graden av mekanisk bearbeidelse. På denne måten var det mulig å erfare potensialet som ligger i et enkelt rensemedium. Under arbeidet ble det valgt å utført en selektiv rensing av etiske og bevaringsmessige hensyn. Behandlingen ble begrenset til de lyse fargeområdene, samt de mest visuelt forstyrrende overmalingene. Det ble vektlagt å redusere fremfor å fjerne alt av sekundært materiale Det ligger imidlertid en stor grad av subjektivitet i dette valget av tilnærming. Derfor ble det foretatt en spørreundersøkelse hvor formålet var å få en mer generell vurdering om hva som ble ansett som det viktigst i motivet og hva som preget opplevelsen av motivet før behandlingen, om det var overmalinger, skader eller motivelementene.