Abstract
Målsetningen for denne oppgaven er å skape en større forståelse av bronsemaling som materiale. Metoden for å gjennomføre denne målsetningen er å danne et referansesystem ut ifra en database for å kunne karakterisere bronsemaling. Formålet med å utvikle et slikt referansesystem er å kunne gi et redskap for å karakterisere bronsemaling på forgylte objekter og knytte karakteristikker observert i malingen til produksjonsprosessen benyttet. Det eksisterer lite grunnleggende informasjon om bronsemaling, da særlig innenfor en konserveringskontekst og ved å samle den begrensede informasjonen som eksisterer kan en større forståelse av bronsemaling som materiale utvikles. Problemstillingen ble basert på behovet om å danne grunnlaget for et referansesystem. Med dette var det nødvendig å undersøke kilder og litteratur om temaet, intervjue erfarne konservatorer innenfor forgyllingsmiljøet og utføre egne undersøkelser. For å danne databasen som utgjør referansesystemet ble sytten tilgjengelige bronsemalinger på markedet analysert og karakterisert, deriblant en håndlaget bronsemaling basert på historiske oppskrifter. Et annet sentralt punkt i oppgaven var å undersøke om det er mulig å skjelne tendenser og karakteristikker i de ulike produksjonsteknikkene for å produsere partikler som benyttes i bronsemaling. Karakteristikkene til partiklene i bronsemalingen ble beskrevet ut ifra en rekke analyseteknikker, deriblant visuelle undersøkelser på makronivå, observasjoner av overflater og tverrsnitt i analysemikroskop og sveipe elektronmikroskopi (SEM), og kjemisk stabilitet ved kraftig anløpende miljø. Resultatene tilsier at det er korrelasjon mellom observasjoner og produksjonsteknikk, som også er mulig å kategorisere kronologisk igjennom teknologisk utvikling i produksjon av bronsemaling. Håndlaget bronsemaling var dominerende på markedet fra 1500 til 1800-tallet, som en dyr og eksklusiv overflatebehandling, på lik linje som gullforgylling. Med introduksjonen av maskinlaget bronsemaling, basert på Sir Henry Bessemers oppfinnelse, ble bronsemaling både billig og lett tilgjengelig for allmennheten og teknikken som tidligere ble utført av kyndige håndverkere ble glemt. Videre utvikling av Bessemers maskin er fremdeles i bruk i dag, men et nytt materiale har kommet på markedet; mica-partikler. Mica-baserte bronsemalinger inneholder ikke metall, men har allikevel utseendet av en metallbasert bronsemaling. En anerkjennelse av forskjeller i bronsemalinger basert på produksjonsteknikker kan sikre en større forståelse av bronsemalingslag på objekter som igjen sikrer velbegrunnede konserveringsbehandlinger for forgylte objekter.
The aim of this thesis is to develop a greater understanding of bronze paint as a material. The method to implement this objective is to form a reference system on the basis of a database to characterize bronze paint. The purpose of developing such a reference system is to provide a tool for characterizing bronze paint on gilded objects and link characteristics observed in the paint to the manufacturing process used. There is limited basic information about bronze paint, especially within a conservation context and by collecting the limited information that exists a greater understanding of bronze paint as a material can be developed. The issue was based on the need to form the basis of a reference system. To do this it was necessary to examine the literary sources on the topic, and interviewing conservators experienced with gilding conservation, and carry out my own investigations. To create the database that constitutes the reference system, seventeen bronze paints available on the market was analysed and characterized, including a handmade bronze paint based on historical recipes. Another key aspect in the thesis was to investigate whether it is possible to discern trends and characteristics of the different manufacturing techniques used for producing particles in bronze paint. The characteristics of the particles in bronze paint was described on the basis of a variety of analytical techniques, including visual studies at a macro level, observations of surface and cross section in an analysis microscope and scanning electron microscopy (SEM), and chemical stability when exposed to a heavily corrosive environment. The results indicate a correlation between observations and production, which is also possible to categorize chronologically through technological advances in the production of bronze paint. Handmade bronze paint was dominant on the market from 1500 to the 1800s, as an expensive and exclusive finish, as an aesthetic equal to gold leaf gilding. With the introduction of machine made bronze paint, based on Sir Henry Bessemer invention, bronze paint became both cheap and readily available to the public, and the techniques that was previously performed by skilled craftsmen, were forgotten. Further technological development of the Bessemer machine is still in use today, but a new material has come on the market; mica particles. Mica -based bronze coatings contain no metal, but has the look of a metal based bronze paint. Recognition of differences in bronze coatings based on manufacturing techniques will ensure a greater understanding of bronze paint surfaces on objects, which will ensure better informed conservation treatments of gilded objects in the future.