Abstract
Hvordan har diskursen rundt islam i den norske offentligheten endret seg? Gjennom en kvantitativ innholdsanalyse har jeg samlet inn artikler fra Aftenposten og VG i årene 1988, 1998 og 2008. Disse artiklene danner materialet denne oppgaven tar utgangspunkt i. Den kvantitative innholdsanalysen har påvist en betraktelig økning i antall artikler som omtaler islam i det norske samfunnet.
Oppgaven ser deretter på innholdet i artiklene som danner materialet i denne oppgaven, for å se på endring i omtale, gjennom en diskursanalyse. I materialet har jeg lokalisert tre diskurser som forholder seg til ulike dimensjoner i samfunnet: Samlivsforhold til muslimer i Norge-diskursen, er det jeg i oppgaven kallen en individ-diskurs, nordmenns forhold til det muslimske og muslimers forhold til det norske-diskursen kan kalles en grupperings-diskurs, og muslimer i norske institusjoner-diskursen kaller jeg her en institusjons-diskurs. I oppgaven analyserer jeg de tre diskursene hver for seg for å få frem nyanser og endringer i omtalen av islam.
Diskursanalyse fungerer i denne oppgaven både som metode og teori. For å se etter endring i innhold og få frem nyanser i diskursene, brukes de teoretiske begrepene representasjoner, flerstemmighet, makt, sentripetale og sentrifugale krefter, hegemoni og treghet.