Abstract
Denne oppgaven er en bibelteologisk gjennomgang av det første kapitlet av Markus evangeliet hvor hovedfokuset er avsnittet versene i1:14-15 som sammenfatning av Jesu forkynnelse og som kan oppfattes som Jesu ”programtale: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!». Jeg går ikke i dybden i de enkelte motiver og begrep, men plukker ut enkelte særtrekk bl.a. hva som ligger i begrepet ”Guds rike”. Denne oppgaven vil derfor være en slags innledende, bibelteologisk introduksjon som kan gi grunnlag for videre eksegetisk fordypning.
Markus evangeliet har spesielt med fokus på hva ”Guds rike” består i og hvordan dette ”utfolder” seg og brukes gjennom Jesu liv og virke. Markus er særlig opptatt av å fremstille Jesus som Guds Sønn; Messias, den Salvede Frelsekonge som oppfyller gammeltestamentlige profetier. Vekten på Jesu undergjerninger og hans makt over onde ånder er også karakteristisk for dette evangeliet. Ved Jesu komme er Guds rike kommet nær og dette skjer i en tid som er forutbestemt. Med budskapet om Guds rike begynner den nye tid som profetene har varslet, som Jesus bringer og som Døperen Johannes markerer grensen til. Denne rette tid har både en nåtidig og en fremtidig dimensjon, et dobbelt aspekt som karakteriserer Jesu undervisning andre steder om Guds Kongedømme. Vektleggingen på at dette skjer i den ”rette” tid setter Jesu komme i sammenheng med den bibelske frelseshistorien og fokuserer på at det er Gud som handler og at dette er knyttet til de profetiske løftene om frelse for Israel. Tiden er fullkommen fordi Guds rike faktisk er kommet. Tegn på at Guds rike allerede er nærværende og at det går mot den fulle, fremtidige virkeliggjørelse, vises ved at Jesus konfronterer Satan, synd, sykdom og død og viser sin makt over naturen.