Abstract
Hvordan skapes det kvinnelige subjektet? Er subjektsutvikling en gjensidig prosess mellom kjønnene? Med utgangspunkt i Simone de Beauvoirs konklusjon i Det annet kjønn diskuterer jeg denne problemstillingen. Beauvoir beskriver hvordan mannen som subjekt og kvinnen som den andre (som objekt) er i konflikt. Løsningen på konflikten mener hun består i at begge kjønn vender blikket mot seg selv og sin egen tvetydighet i stedet for å forsøke å dominere og anklage hverandre. Hva består tvetydigheten hos kvinnen og mannen av? Betyr tvetydighet at både mann og kvinne kan være den andre i forhold til hverandre? Beauvoir har det relasjonelle i fokus og peker på behovet for gjensidighet mellom kjønnene både når det gjelder utviklingsprosesser og anerkjennelse som subjekter. Likevel hviler hennes analyse av kvinnens situasjon på at det er kvinnen som er den andre i forhold til mannen. Men er det mulig med gjensidighet i utvikling og anerkjennelse hvis ikke over- og underordning er gjensidig? Jeg har valgt å bruke Jungs psykologi som tilnærming til min problemstilling, fordi han har en bestemt forståelse av motsetningers samspill. Jung legger til grunn at utvikling av individet foregår i samspillet mellom motsetninger i det bevisste og det ubevisste og knytter dette symbolsk til det kvinnelige og det mannlige. Hans teori er i seg selv motsetningsfylt ved at han har en stereotyp forståelse av kjønn, men samtidig er opptatt av utvikling som gir en kontinuerlig oppløsning av kategoriene, noe som kan gi assosiasjoner til postmoderne forståelser av kjønn. Ved å belyse Beauvoirs subjektsforståelse med Jungs psykologi, forsøker jeg å vise at det er mulig å forstå subjektsutvikling som en gjensidig prosess mellom kjønnene. Jungs psykologi viser at både mannen og kvinnen kan være den andre for hverandre. Men mannens annethet og kvinnens makt er ifølge Jung til stede på en ubevisst eller mer utydelig måte enn kvinnens annethet og mannens makt. Fordi ubevisste elementer fungerer i interaksjon med bevisstheten er det viktig å identifisere dette. Fra Jungs perspektiv er det mulig å forklare hvorfor gjensidigheten hos Beauvoir ikke er til stede som et gjennomgående trekk. Jeg har forsøkt å relatere de teoretiske diskusjonene til noen konkrete eksempler på menns underordning og kvinners makt, som det etterlyses mer forskning på. Min intensjon er ikke å gi en fullgod forståelse av gjensidighet mellom kjønnene, men å rette søkelyset mot temaet.
How does women become subjects? Is development of subjects a reciprocal process between the sexes? Based on the conclusion in Simone de Beauvoirs Second Sex I discuss this. Beauvoir is describing how the man as subject and the woman as the other are in conflict. Her solution to this is to encourage both man and woman to turn to their own ambiguity instead of trying to dominate and accuse each other. What does the ambiguity consist of? Does it mean that both man and woman could be the other to each other? Beauvoir is concerned about how people are connected and focuses on reciprocity between the sexes, but her analysis of women s situation is based on the woman as the other. Is reciprocity regarding development and recognition between the sexes possible if subordination and power is not reciprocal? I have used C.G. Jungs psychology as perspective to this because of his understanding of individual development as processes in the interaction between consciousness and unconsciousness. He relates this to female and male as principles. His theory is paradoxical because of his stereotyped understanding of gender, but at the same time he is concerned about development of personality that shows a continuing deconstruction of the categories which give associations to postmodern understandings of gender. Jungs psychology shows that it is possible to understand development of subjects as a reciprocal process between the sexes. Both the man and the woman can be the other to each other according to Jung. But the man s subordination and the women s power are present in more hidden and unconscious ways than women s subordination and men s power. According to Jung the subtle or unconscious elements have great influence because they are interacting with the consciousness and therefore need identification. I have related the theoretical discussions to some concrete examples of men s subordination and women s power, issues which are in need of more research. My intention is not to give adequately answers to understanding of reciprocity between the sexes, but to highlight the theme.