Abstract
Sammendrag: Masteroppgaven består av to deler, en artikkel og en refleksjonsoppgave Formål: Artikkel: Formålet med denne studien har vært å kartlegge intensivsykepleiers praksis tilknyttet stell og bruk av sentralt venekateter (SVK). Selvrapportert praksis sammenlignes med evidensbaserte retningslinjer. Refleksjonsoppgave: Det reflekteres først over spørreskjema som metode for datainnsamling. Deretter over å utvikle et eget spørreskjema, kontra det å bruke et ferdig validert spørreskjema innenfor rammene som et masterstudie gir. Teoretisk forankring: Aktuell teori ble innhentet ved å lese seg opp på teori, forskningsartikler og retningslinjer. Det ble utført litteratursøk i Pubmed, Medline, Cinahl, Svemed+ og Bibsys. Metode: En kvantitativ tverrsnittstudie med deskriptiv design. Resultat: Artikkel: Det ble sendt ut 390 spørreskjemaer og svarresponsen ble 52,3%. Selvrapportert praksis viser stor spredning knyttet til frekvens på bytte av infusjonssett ved standard- og propofol-infusjoner, teknikker benyttet ved manipulering av koblinger og kraner på SVK og frekvens på bytte av bandasje på innstikkstedet. Intensivavdelinger ved universitetssykehus hadde en signifikant mere evidensbasert praksis når det gjaldt frekvens på bytte av bandasje på innstikksted enn det de regionale/lokale sykehusene hadde (p≤0.05). Det var to områder som i stor grad viste seg å være i tråd med evidensbasert kunnskap. Det ene var frekvens på bytte av infusjonssett ved kontinuerlig infusjon av total parenteral ernæring. Det andre området var type bandasje som benyttes på SVK s innstikksted. Refleksjonsoppgave: Det finnes ikke valide spørreskjema for alt som er av interesse å studere. Det kan da være nødvendig å utvikle et nytt spørreskjema for å kunne besvare forskningsspørsmålet. Å utvikle et valid spørreskjema er en arbeids- og tidkrevende prosess. Det krever kunnskap og erfaring og det kan vise seg å bli mange fallgruver. Konklusjon: Artikkel: Det bør arbeides for konsensus for utvikling og bruk av nasjonal retningslinje for stell og bruk av SVK. Videre bør det opprettes SVK-team ved det enkelte sykehus, med ansvar for opplæring og trening for å sikre enhetlig og evidensbasert praksis. Refleksjonsoppgave: Innenfor rammene som et masterstudie gir, anses det som fornuftig å begrense arbeidet til å være utvikling av spørreskjema med tilhørende pilot-studie.
Abstract: The thesis consists of two parts: An article and one essay. Purpose: Article: The purpose of this study was to identify intensive care nursing practice related to care and use of central venous catheter. Self-reported practices are compared with evidence-based guidelines. Essay: First it has been reflected on the questionnaire as a method of data collection, then on developing a questionnaire, versus using a pre-validated questionnaire within the limits given in a Master s degree. Literature review: Theoretical basis was obtained by studying theory, research-articles and current guidelines. It was conducted searches in PubMed, Medline, Cinahl, Swemed+ and Bibsys. Method: A quantitative cross-sectional study with descriptive design. Results: Article: The Questionnaire was distributed to 390 nurses in ICU. The response rate was 52,3%. Self-reported practice showed a wide variation in practice about duration of administration set use for standard and propofol, administration set connection technique, dressing frequency and barrier precautions used in CVC-procedures. ICU in university hospitals had significantly more evidence based practice in terms of changing the bandage on the insertion site than the regional hospitals (p≤0.05). There were two areas that proved to be consistent with the evidence-based guidelines. It was the replacement of the administration set within 24 hours in total parenteral nutrition. The second was the type of dressing used at the insertion site. Essay: There is not always a valid questionnaire available for everything of interest to study. It may therefore be necessary to develop a questionnaire to answer the research question. To develop a valid questionnaire is a demanding and time-consuming process. It requires both knowledge and experience, and it can be many defeats. Conclusion: Article: One should strive for consensus for development and use of national guidelines for the practices of central venous catheters. Furthermore, it should be established a CVC-team at each hospital, with responsibility for education and training to ensure consistent and evidence-based practice. Essay: Within the boundaries in a Master-degree, it is considered prudent to limit the work to be the development of the questionnaire and its pilot-study.