Abstract
Oppgaven undersøker fremstillingen av jødene i tsjekkiskspråklig presse i perioden fra januar 1937 til 15. mars 1939. Etter en gjennomgang av utviklingstrekk innenfor den tsjekkiske nasjonalismen og det jødiske minoritetssamfunnet i perioden fra ca. 1800 til 1939 tar de tre empiriske kapitlene for seg konstruksjonen og fremstillingen av jødene i tre ulike politisk orienterte aviser innenfor tre ulike tematiske kontekster: For det første den tsjekkiske tradisjonen for å se jødene som representanter for «tyskhet» og «det tyske»; for det andre innenfor tre sfærer av det tsjekkiske samfunnslivet – kulturen, økonomien og den politiske debatten; for det tredje tematiseringen av jødene utenfor de tsjekkiskspråklige kjerneområdene – i henholdsvis Slovakia, Rutenia og Palestina. I alle de tre kapitlene sammenlikner jeg de tre avisenes fremstilling av jødene, samtidig som jeg skisserer tendenser til kontinuitet og brudd i forestillingene om jødene. Spesiell oppmerksomhet vies undersøkelsen av tendenser til kontinuitet og brudd i fremstillingen av jødene i perioden før vs. etter München-forliket, den 30. september 1938, og forsøket på å forklare det antisemittiske utbrudd i kjølvannet av forliket.