Abstract
Jazzen kom til Norge var det som populærmusikk, men jazzen i Norge i dag har en anseelse og institusjonell støtte som har mer til felles med kunstmusikken enn med populærmusikken. Dagens norske jazzscener er i stor grad drevet med offentlige penger i bunn, musikere utdannes ved musikkonservatoriene og mottar støttemidler til både turnévirksomhet og plateutgivelser. Denne oppgaven tar for seg hvordan jazzmusikere og -kritikere arbeidet for å få jazzen anerkjent som såkalt seriøs musikk / kunstmusikk, og hvordan dette legitimeringsarbeidet forandret hvordan musikken ble framført, lyttet til og forstått i samtida.
This essay describes efforts to constitute jazz as "serious" music in Norway 1960-1975, and how this process of legitimization changed the esthetics and performance practice of norwegian jazz.