Hide metadata

dc.date.accessioned2014-03-13T12:56:33Z
dc.date.available2014-03-13T12:56:33Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-06-10en_US
dc.identifier.citationMoe, Kristin Selstrøm. Instruktørers motivasjonsstil i aktivitet med hest. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/38154
dc.description.abstractProblemområde: Formålet med oppgaven er å se hva som karakteriserer instruktørers motivasjonsstil ved opplæring av ungdom i ulike aktiviteter med hest. Jeg har støttet meg til selvbestemmelsesteori (Deci & Ryan 2002) med vekt på Reeve et al. (2008) sin interaksjonsmodell. Gjennom å studere undervisningen til instruktører ved oppstart og ved avslutning av et tre måneders opplæringsprogram, er målet å se hvordan instruktørenes motivasjonsstil kan karakteriseres i forhold til autonomistøtte og kontroll. Samtidig vil jeg se på deres bruk av struktur i undervisningen. Jeg ønsker å besvare tre forskningsspørsmål: 1. Kan instruktørers kommunikasjon med uerfarne elever i aktivitet med hest karakteriseres som autonomistøttende eller kontrollerende? 2. Kan instruktørers kommunikasjon med elevene karakteriseres som mer autonomistøttende etter en periode på 3 måneder enn i ved oppstart? 3. Ser eventuelle variasjonene ut til å være mer knyttet til instruktørens egenart enn til ungdommenes erfaring med hest? Jeg stiller spørsmål ved om instruksjon i håndtering av hest har en egenart som vil påvirke instruktørenes motivasjonsstil. Jeg antar at situasjonen med et stort dyr som hesten gjør at instruktøren er mer kontrollerende i starten, for så å bli mer autonomistøttende etter hvert som elevene utvikler sine ferdigheter. Bakgrunn for dette er at aktivitet med hest kan være mer uforutsigbar og ha høyere sikkerhetsrisiko enn mange andre undervisningssituasjoner. Metode: Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er empirisk. Forskningsdesignet er flerkasus -design med flere analyseenheter. Utvalget består av tre kasus og er en longitudinell studie. Datainnsamlingsmetodene er observasjon av undervisningssekvenser fra oppstart og avsluttende fase av et tre måneders undervisningsprogram. Som strategi i analysen har jeg anvendt ”pattern matching” eller mønstersammenligning (Yin 2009). Kilder: Kildene jeg har brukt samler seg rundt tre hovedområder: Det første er motivasjon med fokus på selvbestemmelsesteori, med anvendelse av denne teorien i undervisningssammenheng. Nærmere bestemt er det klasserommet, som er den undervisningsarenaen hvor selvbestemmelsesteori hyppigst er anvendt i forskning. Sentralt her står blant annet: Deci og Ryan (2002), Reeve (2006;2009), Reeve et al. (2008) og Jang, Reeve & Deci (2010). Det andre området er ulike studier innen idrett og organisert fysisk aktivitet med hensyn på motivasjon med selvbestemmelsesteori som teoretisk ramme, som Hagger & Chatzisarantis (2007), Vallerand et al.(2008), Tessier et al. (2010) og Edmunds et al. (2007). Det tredje er kilder om menneskets bruk av hest innen terapi og fritidsaktivitet samt kilder rundt instruktørrollen innen aktivitet med hest. Det er ulike nasjonale og internasjonale kilder som: Forsberg (2007) og Forsberg & Tebelius (2005; 2006), Berget (2006), Koren & Træna (2003), Klontz et al. (2007). Hovedkonklusjon: Analysen av undervisningen til tre erfarne instruktører viser at de ikke er mer kontrollerende i starten enn etter tre måneders undervisning. Resultatene viser også at struktur er en viktig del av opplæringen innen aktivitet med hest. Instruktørene gir like god struktur og høy autonomistøtte allerede fra starten som mot slutten av en tre måneders undervisningsperiode. Deres motivasjonsstil ser imidlertid ut til å være knyttet til personlig egenart mer enn elevenes ferdigheter. Bruk av selvbestemmelsesteori som basis for den empiriske undersøkelsen har hjulpet meg til å forstå hva som karakteriserer instruktørenes motivasjonsstil med ungdom i aktivitet med hest. De tre erfarne instruktørene i min studie er trygge i sin rolle som lærere i den aktuelle konteksten. De bruker på en naturlig måte autonomistøtte og struktur i sin undervisning. Deres personlighet og tidligere erfaring ser ut til å gi hver instruktør en personlig stil, samtidig som de tilpasser seg elevene og situasjonene som oppstår. Funn fra studien kan ha betydning for utdannelse av nye instruktører innen aktiviteter med hest. Reeve (2002; 2009) fremhever i sine studier at elever drar fordel av autonomistøtte på flere områder som motivasjon, engasjement og trivsel. Samtidig viser studier både av Reeve (1998; 2009) og Tessier et al (2010) at hvis lærerne får innsikt i sin motivasjonsstil samt fordelene med autonomistøtte og struktur i undervisning, vil de bli mindre kontrollerende. Det samme kan vi anta om rideinstruktører. En pedagogisk konsekvens for denne oppgaven er å øke instruktørens bevissthet rundt betydningen av god struktur og høy autonomistøtte. Det vil være et godt verktøy for å heve kvaliteten i undervisning innen aktivitet med hest.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleInstruktørers motivasjonsstil i aktivitet med hest : en observasjonsstudie basert på selvbestemmelsesteorien_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2014-03-07en_US
dc.creator.authorMoe, Kristin Selstrømen_US
dc.subject.nsiVDP::280en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Moe, Kristin Selstrøm&rft.title=Instruktørers motivasjonsstil i aktivitet med hest&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-40556
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo128775en_US
dc.contributor.supervisorBodil Stokke Olaussenen_US
dc.identifier.bibsys140692533en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38154/2/Masteroppgavex2011.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata