Abstract
Et teoretisk rammeverk som tar for seg å beskrive hvordan pianister er i stand til å spille musikk fra hukommelsen. Områder som dekkes inkluderer musikkteori, musikkanalyse, øvingsteknikk, hukommelse, psykologi og motorikk.
Oppgaven finner blant annet at et behov for dypdeprosessering av informasjon, og en interaksjon mellom evnen til å generalisere og spesialisere både eksplisitt og implisitt kunnskap.
A theoretical framework that sets out to explore how pianists are able to memorise performances. Covered by researching literature from musicology, musical analysis, practising techniques, memory, psychology, and motor control.
The thesis finds a need for a deep level of processing of information, in addition to a constant interaction between both explicit and implicit knowledge.