Abstract
Bakgrunn:
DSM-5 inneholder et alternativt forslag for diagnostisering av personlighetsforstyrrelser (pf), der svekkelser i selvet og interpersonlig fungering blir et nødvendig kriterie for å få diagnosen personlighetsforstyrrelse og der forskjeller i interpersonlig fungering blir brukt til differensiere mellom ulike personlighetsforstyrrelser. Forslaget ble nedstemt på grunn av manglende empiri, og det ble oppfordret til å forske mer. Lite forskning finnes på sammenhengen mellom tilknytningsstil og de fleste av personlighetsforstyrrelsene. Mitt studie ser først på hvorvidt tilknytningsstil til pasienter med personlighetsforstyrrelser skiller seg fra et normalutvalg og deretter på om tilknytningsstil kan bruke til å differensiere henholdsvis unnvikende og borderline personlighetsforstyrrelse fra andre personlighetsforstyrrelser. Forskning på området har ofte benyttet tilknytningsspørreskjemaet "Experiences in closed relationship" (ECR), men faktorstrukturen til ECR er nesten ikke undersøkt i kliniske utvalg. I dette studiet undersøkes faktorstrukturen til ECR i et utvalg av pasienter med personlighetsforstyrrelser, og de nye faktorene benyttes til å undersøke sammenhengen mellom tilknytningsstil og henholdsvis unnvikende pf. og borderline pf.
Metode:
Dette kvantitative studiet er et selvstendig forskningsprosjekt, der allerede innsamlet data ble stilt til rådighet av Avdeling for personlighetspsykiatri, Ullevål Universitetessykehus. Forskjeller i tilknytningsstil mellom normalutvalg og personlighetsforstyrrelseutvalget ble undersøkt ved visuell inspeksjon. Faktorstrukturen til ECR ble undersøkt med en eksplorerende faktoranalyse. Om tilknytningsstil kunne differensiere henholdsvis unnvikende og borderline pf. fra andre personlighetsforstyrrelser ble undersøkt med hierarkisk multippel regresjonsanalyse, der det ble kontrollert for trekk fra andre personlighetsforstyrrelser.
Resultater:
Visuell inspeksjon viste en høyere tilknytningsengstelse og tilknytningsunngåelse hos pasienter med personlighetsforstyrrelser, sammenlignet med et normalutvalg. Faktoranalysen viste at det er tvetydig om ECR består av to, som opprinnelig, eller fire tilknytningsskalaer for dette utvalget. Når det ble benyttet et tofaktorstruktur var tilknytningsunngåelse, men ikke tilknytningsengstelse i stand til å differensiere unnvikende pf. fra andre personlighetsforstyrrelser. Bruk av en firefaktorstruktur viste imidlertid at også tilknytningsengstelse-underfaktoren "engstelse for å bli forlatt" kunne differensiere unnvikende pf. fra andre personlighetsforstyrrelser. Denne sammenhengen ble maskert av at den opprinnelige tilknytningsengstelse-skalen også inneholdt spørsmål som omhandlet "ønske om nærhet". Firefaktorstrukturen viste også at innenfor tilknytningsunngåelse var det spesielt "ukomfortabel med å dele tanker og følelser" som differensierte unnvikende personlighetsforstyrrelse fra andre personlighetsforstyrrelser. Bruk av en tofaktorstruktur viste at tilknytningsengstelse, men ikke tilknytningsunngåelse kunne differensiere borderline fra andre personlighetsforstyrrelser. Firefaktorstrukturen nyanserte dette funnet, og fant at det var "engstelse for å bli forlatt" som differensierte borderline pf. fra de andre personlighetsforstyrrelsene.
Konklusjon: Resultatet støtter det nye DSM-5 forslaget om av svekkelser i interpersonlig fungering kan være et et fellestrekk ved alle personlighetsforstyrrelser, og at tilknytningsstil er i stand til å kunne differensiere mellom forskjellige personlighetsforstyrrelser. Tilknytningsstil hos de forskjellige personlighetsforstyrrelsene vil være viktig å ta hensyn til i terapi med disse gruppene. Resultatene tydeliggjør viktigheten av å også i framtidige studier på området undersøke faktorstruktur. De fire tilknytningsskalaene fikk fram mer nyanser i tilknytningsstilen hos unnvikende og borderline pf. enn når man tok utgangspunkt i tilknytningssskalaene utviklet fra studentutvalg, slik tidligere studier har gjort.