| dc.description.abstract | Historiske romaner skildrer en tid som ligger utenfor leserens erfaringsverden, samtidig som handlingen i romanene og temaer disse tar opp, ofte gjenspeiler den tiden de blir skrevet i. Dette gjør at leseren ofte kan relatere til handling og tematikk. Særlig i historiske romaner rettet mot barn og unge er dette sentralt. Målet med denne oppgaven er å anvende moderne sosiologiske teorier for å belyse hvordan identitet og sosial og kulturell tilhørighet fremstilles i Annika Thors historiske romanserie for ungdom En ö i havet (1996), Näckrosdammen (1997), Havets Djup (1998) og Öppet hav (1999), særlig hos romanenes mest sentrale personer, søstrene Stephanie og Eleonore Steiner. Kort fortalt handler denne serien om to jødiske søstre som kommer til ei øy utenfor Göteborg fra Wien med en flyktningtransport i 1939. Her blir de værende frem til våren 1946. Romanene skildrer hvilke utfordringer jentene står overfor i møte med et nytt land og en ny kultur, mens de selv utvikler seg fra barn til ungdom og voksen. Samtidig raser krigen ute i Europa, hvor foreldrene fremdeles oppholder seg i Wien. På bakgrunn av dette spør jeg hvordan identitet og tilhørighet er med på å tegne et bilde av deres søken etter en plass i et nytt land og en ny kultur, samtidig som de selv er på en indre reise i grenseland mellom barndom, ungdomstid og voksenliv. Jeg begynner med å presentere romanserien og Thor som forfatter i kapittel 1. Her begrunner jeg også hvorfor jeg har valgt å dele analysen inn slik jeg gjør, i tillegg til å gi korte handlingsreferat av bøkene. Det er i hovedsak sosiologene Zygmunt Bauman og Anthony Giddens` teorier om identitet og tilhørighet som legges til grunn for analysen. I den forbindelse blir ”fellesskap” og ”selvidentitet” sentrale begreper, i tillegg til sosiolog Ulrich Becks tanker om plass-polygami. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksens tanker om identitet og kultur, og samfunnsgeograf Peter Hopkins tanker om sted og identitet anvendes også i ulike kapitler. Teoretiske tilnærminger presenteres i kapittel 2. Selve analysen har jeg valgt å dele inn i tre deler, tre reiser, som alle representerer ulike reiser i jentenes liv. I kapittel 3, Den geografiske reisen, ser jeg blant annet på hvilken betydning sted har for følelsen av identitet og tilhørighet. Jentene opplever ulike geografiske reiser i løpet av sine seks år i Sverige, noe som gjør at den kulturelle reisen blir ulik. Denne blir behandlet i kapittel 4, Den kulturelle reisen. Språk og religion er to aspekter som er sentrale her. Samtidig som de opplever både geografiske og kulturelle reiser, følger man jentene gjennom seks år av deres liv, og En reise fra barn til voksen blir det avsluttende kapitlet i analysen. Her ser jeg på jentenes løsrivelse fra foreldrene, brevene i romanene og ”den selvbiografiske fortellingen” som er en del av Giddens` teorier om selvidentitet. Gjennom reisene ser vi at identitet og tilhørighet ikke nødvendigvis er forutbestemt eller statisk, men er i stadig utvikling og forandring. På den måten kan fortellingen om Steffi og Nelli i de historiske romanene være et bilde på det moderne mennesket og dets søken etter identitet og tilhørighet. | nor |