Abstract
Formål: 1) Å utforske intensivsykepleieres vurdering av rutinemessige praksissituasjoners egnethet for besøk og deltakelse av nære pårørende.2) Beskrive og diskutere ulike aspekter ved gruppeinteraksjon i fokusgrupper.
Teoretisk forankring: Eksisterende forskning og litteratur relatert til studiens og refleksjonsoppgavens tema.
Metode: Utforskende design. 3 fokusgruppeintervjuer med til sammen 15 erfarne intensivsykepleiere ble analysert i henhold til Kvale og Brinkmanns tre nivåer for kvalitativ innholdsanalyse. I refleksjonsoppgaven belyses og drøftes gruppeinteraksjon i fokusgrupper opp mot eksisterende litteratur og erfaring med bruk av metoden i mastergradsarbeidet.
Resultater: Studien viste at intensivsykepleiere baserer sin avgjørelse på et profesjonelt og omsorgsfullt ønske om å beskytte pasienten, pårørende og seg selv, samt på ivaretakelse av pasientsikkerhet gjennom kvalitet, forutsigbarhet og kontroll. Besøkspraksis synes å være regulert av avdelingskultur, men utøves samtidig pragmatisk, basert på den enkeltes skjønnsmessige vurdering. Refleksjonsoppgaven hevder at for å utnytte potensialet i metoden, er gruppeinteraksjon en sentral faktor i planlegging og gjennomføring av fokusgruppeintervju. Om interaksjon skal ansees sentralt i analyse og presentasjon av funn avhenger av studiens hensikt og problemstilling.
Konklusjon: 1) I en hektisk og kompleks hverdag prioriterer intensivsykepleiere beskyttelse av pasienten og egen arbeidssituasjon foran pårørendes behov for tilstedværelse. 2) Interaksjon skaper data, men det betyr ikke nødvendigvis at interaksjonen i seg selv er data.
Purpose: 1) To explore the rationale behind critical care nurses’ decisions on the appropriateness of relatives’ presence during nursing procedures. 2) To describe and discuss aspects of interaction in focus groups.
Theoretical perspective: Current literature related to the subject of the study and the essay.
Method: Explorative design. 3 focus group interviews with a total of 15 experienced critical care nurses. Transcripts were analyzed according to Kvale and Brinkmann’s three levels of qualitative content analysis. The essay elucidates and discusses group interaction in focus groups in relation to current literature and the experience of using focus groups in this thesis.
Results: The study indicates that critical care nurses base their decisions on a professional and caring desire to protect the patient, the relatives and themselves, ensuring patient safety through quality, predictability and control. Critical care nurses describe a visiting practice basically regulated by ward culture, but, to a varying degree, pragmatically practiced based on individual discretion. The essay argues that in order to exploit the potential of the method, group interaction is a key factor in planning and conducting focus group interviews. Whether interaction should be considered central in the analysis and presentation of findings depends on the study's purpose and the research questions.
Conclusion: 1) In a hectic and complex setting, critical care nurses give priority to the protection of the patient and the work situation over the needs of relatives. 2) Interaction creates data, but that does not necessarily mean that the interaction itself is data.