Abstract
Formål: Undersøke om sykepleiere og annet pleiepersonell (hjelpepleiere og ufaglærte) i pleie- og omsorgstjenesten har tilstrekkelige kunnskaper om hjertesvikt for å kunne gi hjertesviktpasienter pleien og oppfølgingen de har behov for. Kunnskapsnivået undersøkes videre med tanke på opplæring og undervisning til hjertesviktpasienter og deres pårørende. I lys av pleiepersonellets kunnskaper vil problemstillingene vedrørende organisatoriske forhold i pleie- og omsorgstjenesten utdypes, og studien tar sikte på å undersøke om det er forhold her som påvirker pleiepersonells muligheter til å utvikle kompetanse.
Teoretisk forankring: Studien presenterer teori om hvordan kompetanseutvikling kan gjennomføres i praksis i tillegg til teori vedrørende sykepleiens teoretiske og praktiske grunnlag. Videre vises det til litteratur som omhandler sykepleierprofesjonen og som synliggjør betydningen av sykepleierens faglige ansvar i forhold til behandling, oppfølging og undervisning til hjertesviktpasienten.
Metode: Det benyttes et utforskende surveydesign. For å samle data om pleiepersonellets kunnskaper om hjertesvikt anvendes en oversatt og tilpasset utgave av spørreskjemaet ''Nurses' Knowledge of Heart Failure Education Principles Survey' (Albert, 2002). Utvalget består av sykepleiere med videreutdanning, sykepleiere, hjelpepleiere og ufaglærte ansatt i hjemmesykepleie og sykehjem. Deskriptive og non-parametriske analyser utføres for å undersøke kunnskapene og variansforskjeller i gjennomsnittsskåre mellom faggrupper og mellom arbeidssteder.
Resultater: Resultatene viser mangelfulle kunnskaper hos sykepleiere og annet pleiepersonell ved flere tema sentrale for oppfølgingen og behandlingen av hjertesviktpasientene. Sykepleierne skårer signifikant høyere enn hjelpepleierne og de ufaglærte, men ingen av faggruppene oppnår et tilfredsstillende resultat. Spesielt tre kunnskapsområder bør vies ekstra oppmerksomhet; kunnskap om væske og vekt (væskeadministrering og vektmonitorering), kunnskap om diett (saltinnhold) og kunnskap om blodtrykk. Resultatene ses i sammenheng med utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert personell, muligheter til fagutvikling, tidspress og lite kontinuitet i tilgjengelig pleiepersonell i pleie- og omsorgstjenesten.
Konklusjon: Det er rimelig å anta at sykepleiere og annet pleiepersonell ikke har tilstrekkelig kunnskap om hjertesvikt for å kunne gi hjertesviktpasientene den oppfølgingen de har behov for, heller ikke til å undervise pasientene i å hanskes med egen sykdom. For at sykepleiere og annet pleiepersonell skal ha tilfredsstillende kunnskap og kompetanse, er det nødvendig med et øket fokus på fagutviklings- og forskningsarbeid i pleie- og omsorgstjenestene, og organisatoriske forhold må tilrettelegges slik at fagutviklingen blir mulig å gjennomføre i praksis.
Purpose: To study whether nurses and other health care staff in home care service and nursing homes have the sufficient knowledge about heart failure to provide heart failure patients adequate care and attention. The level of nurses and health care staff's knowledge is further explored in terms of training and education to heart failure patients and their families. Health care staff's knowledge, issues concerning organizational factors in care services will be examined, and the study aims to look at the factors that influence health care staff and their opportunities to develop skills.
Literature review: The study presents a theory on how competence development can be implemented in practice as well as theories regarding nurse's theoretical and practical knowledge basis. Reference is also made to the literature on nursing profession to highlight the importance of the nurse's professional responsibility in relation to treatment, supervision, and teaching to the heart failure patient.
Method: Exploratory survey design to collect data on health care staff's knowledge of heart failure by using a translated and adapted version of the questionnaire ''Nurses' Knowledge of Heart Failure Education Principles Survey' (Albert, 2002). The sampling includes nurses with advanced education, nurses, nurse's aides, and unskilled workers employed in home care and nursing homes. Descriptive and non-parametric analysis of variance is used to examine the knowledge and difference in mean scores between groups and between work locations.
Results: The results show lack of knowledge among nurses and other nursing staff in several topics central to the monitoring and treatment of heart failure patients. The nurses score significantly higher than the other groups, but none of the groups achieve a satisfactory result. In particular, three areas of knowledge require extra attention: knowledge of fluid and weight (fluid administration and weight monitoring), knowledge about diet (salt content), and knowledge of blood pressure. The results are seen in the context of the challenges in care services relating to personnel recruitment, professional development opportunities, time constraints, and little continuity of available nursing staff.
Conclusion: It is reasonable to assume that nurses and other health care staff do not have adequate knowledge about hart failure to give patients necessary attention, nor to teach patients to cope with their own illness. Providing health care staff with sufficient expertise is necessary to increase the focus on professional development and research in care services. Organizational conditions must be designed so that professional development is feasible in practice.