Abstract
Denne oppgava ønsker å undersøke hvordan barnebibler fra ulike forlag gjenforteller den såkalte skapelsesberetningen fra Genesis - 1. Mosebok. Ledes leseren direkte inn i bibelteksten, eller tas
leseren med inn i fortellingen via spesielle teologiske tolkningstradisjoner?
Hovedmaterialet i oppgava er ”Bøkenes bok” fra Luther forlag (2003), ”Bibelen for små og store” fra Bibelselskapets forlag (1987), ”Barnebibelboken Guds hemmelige plan” fra Lunde forlag (1992), ”Hermons store barnebibel” fra Hermon forlag (2003) og ”Barnas bibel” fra Ansgar forlag (1991).
Hver barnebibel har sin egenart, men de starter alle med en fortelling om hvordan jorda og menneskene ble skapt av Gud. Det viste seg særlig relevant å undersøke nærmere hvordan de ulike forfatterne løste problemet med at det er to ulike fortellinger i 1. Mosebok om hvordan Gud skapte menneskene. Valgene her får konsekvenser både for hva slags relasjon menneskene har til Gud, og hva slags relasjon mannen har til kvinnen.
Videre er forfatternes framstilling av skapelsen også tydelig påvirket av deres bibelsyn og/eller teologiske grunnsyn for øvrig. Hvorvidt Bibelen forstås som f. eks. en sammenhengende tekst der
hver fortelling bygger på den forrige, eller en samling tekster fra ulike tidsepoker, skinner igjennom i valg som gjøres når skapelsesberetningen gjenfortelles.
Forfatterne av barnebiblene bruker alle ulike strategier, og tar til dels radikalt ulike valg når stoffet som skal gjenfortelles, velges ut og tolkes. “Bibelen for små og store” representerer en idé om at et utvalg av bibelteksten i seg selv, med større skrift og noen illustrasjoner, skal gi leseren de opplysningene som trengs for å få Bibelens budskap med seg. Den gjengir i all hovedsak bibeltekst fra Bibelselskapets 1978-utgave, og markerer der den avviker fra dette. “Hermons store barnebibel” gjenforteller i hovedsak det en kan lese i bibelteksten, men skiller ikke mellom direkte sitater og gjenfortellinger. “Bøkenes bok” er skrevet av en forfatter som gjenforteller bibelfortellingene gjennom sin egen historisk-kritiske lesning, og søker å rekonstruere hvordan fortellingene i sin opprinnelige kontekst kan ha blitt mottatt. “Barnebibelboken Guds hemmelige plan” har knappe gjenfortellinger, og støtter seg på dogmatikk og tradisjonelle lesninger som supplement til det som står i bibelteksten. “Barnas bibel” har ordrike gjenfortellinger, og forsøker å trekke leserens liv direkte inn i historiene gjennom å bruke eksempler og bilder fra vår tid. De tre sistnevnte barnebiblene har knapt noen bibelsitater, og går ofte utenfor bibelteksten for å finne tilleggsopplysninger når bibelfortellingene skal gjenfortelles.
De fem barnebiblene i mitt materiale er med på å vise noe av hvilket mangfold av tolkningstradisjoner som eksisterer blant norske kristne. Et mangfoldig utvalg av barnebibler er åpenbart nødvendig, men barnebibelsjangren vil tjene på å bli underlagt teologisk og litterær kritikk i større grad framover enn den har blitt hittil. Barnebibler bør ikke bare sees på som barnelitteratur eller pedagogisk materiale, men også som bidrag til bibelfortellingenes resepsjonshistorie.