Abstract
I denne oppgaven ser jeg på hva slags selvforståelse uttrykkes i de læstadianske brevene. Brevene er sendt mellom forsamlingene(menighetene) innen en av de læstadianske retningene, den som kalles «de førstefødte» og også Ofotenretninga. Det er et omfattende brevmateriale hvor jeg har sett på brev i perioden 1995- 2005. Tradisjonen med å sende brev skriver seg tilbake til Lars Levi Læstadius sin tid, og den er fortsatt levende i dag. Det er derfor fortsatt et materiale som jevnlig produseres. Jeg studerer hva slags type brev dette er, hvilken funksjon de har og hva som uttrykkes av selvforståelse. Jeg ser på hva slags funksjon og rolle predikanter, enkeltmedlemmer og forsamling har, og på relasjonene mellom dem. Jeg ser også på hva brevene uttrykker av interne strukturer og organisering, samt forholdet til statskirka. De læstadianske retningene er fortsatt innenfor rammene av Den norske kirke, men førstefødtretninga har de siste årene beveget seg i en retning av løsrivelse.