Abstract
Bakgrunn: Dette arbeidet er et resultat av et sterkt ønske om å oppnå en større forståelse av hvordan det oppleves å være pasient i en stråleterapiavdeling. Studien er forankret i et pasientperspektiv, og omfatter intervjuer med kvinner som har blitt behandlet med ekstern strålebehandling og brachyterapi for cervixcancer.
Metode: Datainnsamlingen er basert på kvalitative dybdeintervjuer med fem kvinner som har fått gynekologisk strålebehandling. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en fenomenologisk-hermeneutisk temaanalyse. Resultatene ses i lys av teori hvor relasjonen mellom teknologi og omsorg står sentralt. Jeg vil legge frem teori om medisinsk teknologi; både noen betraktninger rundt teknologiens framvekst og rolle i moderne medisin, og rundt teknologiens potensielt objektiverende og skremmende virkning på pasienten. Jeg vil deretter presentere teori som argumenterer for et utvidet omsorgsbegrep, der teknologi og omsorg integreres.
Resultater: Analysen genererte følgende fire hovedtemaer:
1. Informasjon
2. Tanker og opplevelser fra behandlingsbordet
3. Tillit til og forståelse for teknologien
4. Å føle seg sett og ivaretatt
Informantene hadde ulike informasjonsbehov, men alle var svært opptatt av informasjon om hva strålebehandlingen ville innebære for dem. Det viste seg imidlertid å være en hårfin balanse mellom informasjon som var så detaljert at den egnet seg til å skremme, og informasjon som var tilpasset den enkeltes informasjonsbehov. Det kan se ut til at informasjonen pasientene får kan ha betydelig innvirkning på deres totale opplevelse av strålebehandlingen. Informantenes forhold til selve teknologien var relativt uproblematisk, noe som er i strid med mye av forskningen på området. I sum viser mine funn at det ikke er teknologien i seg selv som skremmer, snarere er det manglende forståelse og kunnskaper om hvordan teknologien virker som kan virke skremmende.
Informantene fremhevet fellesskapsfølelsen med det faste teamet med stråleterapeuter som positivt. Flere beskrev at de følte seg knyttet til ”sine” stråleterapeuter, og uttrykte et sterkt ønske om å bli møtt av det samme personalet hver gang. Informantene var også opptatt av å føle seg sett og ivaretatt. Dette handlet om stråleterapeutenes evne til å skape gode relasjoner med pasientene, men informantenes tillit til stråleterapeutene viste seg også å være tett knyttet til deres evne til å demonstrere kliniske kunnskaper og teknologisk kompetanse. Dermed støtter studien en overordnet idé om at måten teknologien kommuniseres på i en klinisk setting er avgjørende for pasientens opplevelse av å bli omsorgsfullt behandlet.
Konklusjon: Stråleterapeutene kan ha en avgjørende rolle for hvordan pasientene opplever strålebehandlingen. Informantene i denne studien opplevde god omsorg i stråleterapiavdelingen når de mottok målrettet, tilpasset informasjon som var gitt på deres premisser. De ønsket å møte stråleterapeuter som ivaretok deres individuelle behov og skapte relasjoner til sine pasienter. Imidlertid er tilliten til stråleterapeutene også avhengig av at de demonstrerer de rette faglige kunnskapene.
Studien viser at teknologi og omsorg er forenelige, og at omsorg kan utføres gjennom bruk av (medisinsk) teknologi. Stråleterapeuter kan, med en kombinasjon av gode teknologiske og kliniske ferdigheter, samt evne til å se og møte pasienten som et individ, ha gode forutsetninger for å medvirke til at pasienten opplever god omsorg i en potensielt stressende og belastende periode.
Søkeord: Strålebehandling, teknologi, omsorg, livmorhalskreft, pasientperspektiv
Background: This project is the product of a profound desire to achieve a better understanding of the patient’s experience in the radiotherapy department. The study is grounded in a patient perspective and covers interviews with women who have been treated with external radiation and brachytherapy for cervical cancer.
Method: The data collection was based on qualitative in-depth interviews with five women who have undergone gynaecological radiotherapy. The material has been evaluated using a phenomenological-hermeneutical analysis. The results are considered against theory of medical technology – both technology’s emergence in modern medicine, and technology’s potentially objectifying effects, bus also a theoretical framework that favours an extended concept of care that integrates technology and care.
Results: The analysis generated the following four main themes:
1. Information
2. Thoughts and experiences from the treatment table
3. Faith in and understanding of the technology
4. Feeling seen and cared for
The respondents had varying information needs, but information regarding what the radiotherapy would entail was very important to all of them. However, it emerged that there was a fine line between a level of information that created a feeling of safety and trust, and information that contributed to fear and demotivation. It appears that the information given may affect the patients’ overall experience of radiotherapy. The respondents’ relationship with the technology was relatively unproblematic, which contradicts much of the literature reviewed. I found that fear was not the result of the technology itself, but of incomplete understanding and knowledge of how the technology works.
The respondents highlighted the feeling of partnership with the regular team of radiation therapists as positive. Several described feeling a connection to «their» radiation therapists, and expressed a strong desire to be seen by the same team every time. It was also important to the respondents to feel that they were being seen as individuals and taken care of. This involved the radiation therapist’s ability to build a good relationship with the patients, but the respondents’ trust in the radiation therapists also depends on their ability to demonstrate clinical skills and technical competence. Thus, this study supports the overriding idea that the way technology is communicated in a clinical setting is of deciding importance to the patient’s experience of care in the radiotherapy department.
Conclusion: Radiation therapists can be of deciding significance for the patient’s experience in the radiotherapy department. The respondents in this study experienced good care when they received information that was adapted to their needs and given on their terms. Their trust in the radiation therapists also relied on their ability to demonstrate the right skills. These aspects were all important factors in making the respondents feel that they were seen and taken care of.
I sought to demonstrate that technology and care can be reconciled, and that care can be given through the use of (medical) technology. By combining good technical and clinical skills with an ability to treat the patient as an individual, radiation therapists are in a good position to contribute to a positive patient experience in a potentially stressful and demanding period.
Keywords: Radiotherapy, technology, care, cervical cancer, patient perspective