Abstract
Introduksjon:
Kronisk generalisert smerte og langvarige smertetilstander er en av de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kronisk smerte påvirker fysisk, emosjonell og sosial funksjon, og pasientene har komplekse problemer og symptomer som krever behandling på spesialistnivå. Hovedmålene med denne oppgaven var å undersøke smerteintensitet, bevegelseskvalitet og fysisk utholdenhet hos pasienter med kronisk generalisert smerte, og se på forandringer i disse parameterne etter deltagelse i et 6 ukers tverrfaglig smertemestringsprogram.
Metode og materiale:
23 smertepasienter ble inkludert i et prospektivt kvantitativt studie etter konsultasjon med undersøkelse og informasjon om deltagelse. De deltok i et tverrfaglig program med ulike intervensjoner som kognitiv atferdsrettet terapi, fysisk aktivitet generelt, og målrettet somatokognitiv fysioterapi (SCT) i 6 uker som inneliggende pasienter. De ble testet/målt med selvrapporteringsskjema NRS for smerteintensitet (NRS 0-10). Bevegelseskvalitet ble målt med Standardisert Mensendieck Test (SMT), hvor de ble videofilmet under test av sub-kategoriene stående holdning, gange, bevegelser, sittestilling og respirasjon (skala 0-7, 7 er optimalt). Utholdenhet ble målt med Åstrand sykkeltest for å undersøke VO2 max indirekte på sykkel. Alle målinger ble utført ved baseline og ved behandlingsslutt for å kunne beskrive evt endringer pasienten hadde i opplevd smerteintensitet, vurdere deres bevegelseskvalitet, og utholdenhet etter intervensjoner. Data ble analysert med SPSS med parametriske metoder som parret t-test og ikke-parametriske metoder som Wilcoxon signed rank test.
Resultater:
Kronisk smertepasienter rapporterer relativt høye nivåer av smerte med gjennomsnittlig smerte baseline på 6,0 og 5,9 etter fullført program. De hadde ingen statistisk signifikant endring i smerteintensitet. SMT var delt i sub-kategorier holdning, gange, bevegelse, sittestilling og respirasjon på en skala 0-7 hvor 7 er optimalt. Smertepasientene hadde signifikante positive endringer i alle sub-kategorier bortsett fra holdning. Åstrand testene med VO2 max viste at deltakernes verdier ikke avvek langt fra referanseverdiene til de friske befolkning. Deltakerne hadde ingen signifikant endring i VO2 max etter intervensjoner.
Konklusjoner:
Dette studiet viser at disse pasientene med generaliserte kroniske smertetilstander rapporterer relativt høye smerteintensitetsnivåer, de har noe redusert bevegelseskvalitet målt med SMT og deres VO2 max målt med Åstrand test ligger nære den friske befolkningens resultater. Endringene som ble påvist fra baseline til behandlingsslutt var beskjedne, men statistisk signifikante. Klinisk var de såpass små at klinisk signifikans er liten. De statistiske funnene indikerer at SMT kan være et nytting instrument for å se på bevegelseskvalitet, men at det bør ses nærmere på reliabilitet og validitet. NRS som verktøy for å måle smerteintensitet viser ingen endring, og som også litteratur og studier viser, er smerteintensitet for ensidig til å være godt nok verktøy for kroniske generaliserte smertetilstander. Dette studiet forsterker at kronisk generalisert smerte er komplekst, og at målrettede, individualiserte intervensjoner og mål er nødvendig, langvarig oppfølging anbefales, og at instrumenter og måleredskaper bør være tilpasset langvarige smertetilstander.
ABSTRACT
Introduction:
Chronic widespread pain and long-lasting widespread pain conditions (LWP) are one of the most common contributors for sick-leave in Norway. These pain conditions impact physical, emotional and social functions, and the patients have complex problems and symptoms that require specialized treatment. The main aims of this thesis were to investigate and describe pain intensity, quality of movement and cardiorespiratory fitness in patients with LWP, and to investigate changes in these parameters after participating in a multidisciplinary pain management program lasting 6 weeks.
Methods and material:
23 patients with LWP were included in this study after being examined, interviewed and given information about participation. They participated in a multidisciplined program for 6 weeks as in-patients in a group of 8, with multiple interventions, among them cognitive behavioural therapy, physical activity in general, and individual sessions of physiotherapy. They were measured in pain intensity with self-reported pain numerical rating (NRS 0-10). Quality of movement was measured with the Standardized Mensendieck Test (SMT), videotaping the tests’ subcategories standing posture, gait, movements, sitting posture and respiration. The cardiorespiratory fitness was measured by the Åstrand test to investigate level of VO2 max indirectly on a bicycle. All measurements were done at baseline at the start of the program, and post-intervention, when the program was completed. The scores and results were then examined and analyzed to investigate what levels of pain these patients describe, to analyze their movement patterns and their level of VO2 max, and to investigate what changes occurred after interventions.
Data was analyzed with SPSS with parametric methods like the paired samples t-tests and non-parametric tests like the Wilcoxon signed rank test.
Results:
LWP patients report relatively high levels of pain with mean pain rating at baseline 6,0 and 5,9 at post-intervention. They had no significant change in reported pain intensity. The SMT test was divided into subcategories standing posture, gait, movement, sitting posture and respiration with a scale from 0-7, where 7 is optimal score. The LWP patients had significant changes and improvements in all subcategories except standing posture.
Åstrand tests measurements of VO2 max showed that the study group were close to reference values from the healthy population in general, and they had no significant change from baseline to post-intervention.
Conclusions:
LWP patients report relatively high levels of pain intensity, they have a slightly reduced quality of movement as measured by the SMT and their VO2 max when measured with the Åstrand test is close to that of the healthy population. Changes that occurred during this study were relatively small and clinically not significant, but the statistical findings suggest that the SMT could be a valuable instrument for investigating quality of movement. Using NRS for pain intensity measurements shows no change after 6 weeks, which indicates as supported by literature, that pain intensity is too uni-dimensional for LWP conditions, and more comprehensive instruments should be considered for long-lasting pain. This study suggests that LWP is complex, and investigation and treatments are challenging. A program for LWP pain patients should have targeted and individualized interventions and goals, long-term follow-up, and that instruments used in measurements should be designed for long-term pain conditions specifically.