| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er skrevet på fransk. Det er en pedagogisk oppgave skrevet med tanke på å bedre innlæringen av fransk for ungdomskoleelever.
Høsten 2006 trådte enda en ny læreplan for grunn- og videregående skole i kraft, nemlig Kunnskapsløftet (K06). K06 gir ikke føringer for metoder og emner det skal undervises i, men lister opp kompetansemål for hvert enkelt fag. Det blir lagt vekt på hva elevene kan bruke kunnskapen til, hva de mestrer, med andre ord, faglig kompetanse.
Kompetansemålene listes opp under hovedområder i faget. For fremmedspråk er det tre hovedområder som legger grunnlaget for undervisningen: Språklæring, Kommunikasjon og Språk, kultur og samfunn. Denne oppgaven tar for seg det første av de tre hovedområdene, språklæring. Språklæring omhandler elevenes bevissthet rundt egen læring av fremmedspråk. Læreplanen for fremmedspråk er influert av Det felles europeiske rammeverket for språk som ble utgitt av Europarådet i 2001. Rammeverket har utarbeidet en felles nivåskala, hvilket muliggjør en sammenligning av språklige ferdigheter de europeiske landene imellom. (Felles europeisk rammeverk for språk: 07.06.2011). Rammeverket fordrer livslang læring for eleven, der læring tolkes som individuell kunnskapskonstruksjon, der eleven er aktør, og ikke en passiv mottaker av lærerens undervisning. Ettersom læringen er individuell, må elevenes forståelse av egen læring økes, slik at de kan evaluere egen læring, velge gode strategier for innlæring av nye ferdigheter og definere egne læringsbehov.
Tittelen på oppgaven Métacognition, bunner i at jeg anser hovedområdet språklæring som nettopp metakognisjon. Det er elevens forståelse av egen læring, hva som fungerer best mulig når, hvordan og hvorfor, som er tema. I K06 defineres hovedområdet språklæring slik:
Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Å utvikle evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov, -formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og mål¬oppnåelse individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget (Kunnskapsdepartementet 2006: 102).
Oppgaven min analyserer om metakognisjon faktisk øker elevens læringsutbytte i fransk. Hypotesen er i så måte i overensstemmelse med sitatet over.
Oppgaven består av tre deler. Første del søker å gi svar på hva læring egentlig er, ved å presentere flere komplementære læringsteorier. De utvalgte læringsteoriene er representert både i Rammeverket og i K06. Videre, presenteres en metakognitiv teori. Her tydeliggjøres de ulike stadiene av læring, og hvordan disse kan bevisstgjøres og effektiviseres.
I del to presenteres datagrunnlaget, det vil si de ulike læringsaktivitetene og loggføringene som er gjort i sammenheng med disse. Elevens semesterkarakterer blir også presentert her. Og til slutt, i tredje del, analyseres et selektert utvalg av dataene.
Jeg valgte å bruke en kvalitativ metode for innhenting av data, i og med at det er elevenes refleksjon rundt egen læring som danner grunnlaget for analysen. Datainnsamlingen gikk over et år (høst 2006-vår 2007), og ble utført i en 10. klasse fransk på en skole nær Oslo (skolen forblir anonym av hensyn til elevene).
Elevene fikk først utdelt et spørreskjema med åpne spørsmål på begynnelsen av skoleåret, for å kartlegge deres forståelse av språklæring og metakognitiv kunnskap. Videre, førte elevene logg, enten før, under eller etter en læringsaktivitet. Jeg brukte ulike læringsaktiviteter som utgangspunkt for disse loggføringene, for å øke elevenes bevissthet rundt ulike måter å lære på.
På slutten av året fikk elevene utdelt samme åpne spørreskjema, for å se om det hadde funnet sted en progresjon i elevenes bevissthet rundt språklæringen.
Elevenes semesterkarakterer ble også tatt inn som datagrunnlag, for å gi en indikasjon på om det metakognitive arbeidet hadde gitt økt læringsutbytte eller ikke.
For å muliggjøre en dypere analyse av datamaterialet, valgte jeg ut to elever som jeg anså som representative for ”sterke”- og ”svake” elever. Sterk og svak er selvsagt ikke pedagogisk riktige termer, men i forhold til innlæringen er det likevel et unektelig faktum at noen elever vil være sterkere enn andre i sin metakognitive kompetanse.
Analysen av elevenes metakognitive refleksjoner, viste en økning i de språklige ferdighetene hos den sterke eleven, hvilket gav positive utslag på elevens semesterkarakter. Det motsatte var tilfellet hos den svake eleven, som viste en negativ utvikling. Årsaken til dette resultatet er nøye analysert i oppgaven.
I kvalitative undersøkelser blir ofte ”veien til mens man går”(Robson 2002: 5), og man ser nye korrelasjoner ettersom undersøkelsen utvikler seg. I min studie, så jeg etter hvert en sammenheng mellom metakognitive ferdigheter – læringsutbytte og ”self-efficacy” (Bandura 1997: 3). Banduras begrep er ofte blitt oversatt som mestringsforventning. Den sterke eleven viste i utgangspunktet gode metakognitive ferdigheter. Opplevd validering av egne ferdigheter gjennom vårt metakognitive arbeid, gav eleven økt forventning om å lykkes ved neste læringsøkt. Forventningen om å lykkes gjør at eleven våger å investere mye. Eleven blir utholdende i sin innlæring fordi eleven har en sterk mestringsforventning. Dette gjør at eleven lærer mer og bedre. Denne positive spiralen blir en ond spiral for den svake eleven. Eleven har svake metakognitive ferdigheter. Ikke nødvendigvis på grunn av manglende intellektuelle ferdigheter, men fordi eleven ikke stoler på at han kan finne svaret selv. Eleven ser ikke på læring som en prosess som skjer i ham selv, men utenfor. Eleven er med andre ord passiv i egen innlæring, og gjør seg avhengig av lærer for å finne løsningen på et gitt problem. Eleven har svært lav mestrinsforventning på grunn av tidligere læringsnederlag, og lærer derfor mindre, som igjen gir liten tro på egne evner til å lykkes ved ny innlæring. I og med at eleven forventer å mislykkes med sitt læringsprosjekt, blir innsatsen lav, og læringsutbyttet deretter. Eleven er ikke utholdende i eget læringsprosjekt, fordi innsatsen ikke anses å være verdt utkommet. I stedet velger eleven ulike strategier for å skjule sin lave mestringsfølelse.
Imidlertid, i oppgavens avslutning, fremmer jeg mulige løsninger som kan hjelpe den svake eleven til å oppleve mestring, hvilket vil øke mestringsforventningen, og dermed gradvis snu den negative spiralen. For eksempel kan lærer trygge den svake eleven på en rekke måter som gradvis kan forandre elevens tankestrukturer, til å bli mer læringsfremmende. | nor |