Stereotypifisering versus Nyansering : en studie av samspillet mellom stereotypifisering og nyansering i politisk håndtering av annerledeshet

Abstract

Denne oppgaven handler om samspillet mellom stereotypifisering og nyansering som klassifikasjonsstrategier i kategoriseringsprosesser rundt amerikanske muslimer. Ved å bruke Goffmans konsept om inntrykkskontroll og perpektiver fra etnisitetslitteraturen ser jeg på hvordan to ulike parter kjemper om hva slags strategi som skal være gjeldene i en politisk håndtering av annerledeshet. Mine data skriver seg fra et feltarbeid i New York City, USA hvor jeg jobbet på et muslimsk kultursenter, deltok på en del ulike kurs, var med på debattmøter, forelesinger, utstillinger også videre, samt fulgte fire aviser fast. Gjennom disse aktivitetene ble jeg kjent med flere amerikanske muslimer som jeg var mye sammen med i feltet. Dette vil si at oppgaven baserer seg på ganske vid data fra mange ulike steder og situasjoner. For å svare på min problemstilling var dette den beste metoden for datainnsamling siden det har gitt meg en bredde i dataen som jeg ikke ville vært i nærheten av ellers. Gjennom tre case illustrerer jeg hvordan menneskene som utgjør kategorien muslimer blir fremstilt på en primordialistisk måte, hvor distinksjonene mellom muslimske terrorister og vanlige muslimer blir visket ut. Årsaksforklaringen på at noen av denne grunne kategoriens medlemmer er villige til å bruke eller oppfordre til vold blir fremstilt som å ligge innenfor islam. Dette rettferdiggjør igjen et bilde av at alle muslimer er farlige siden årsaken til voldsbruken og terrorismen til noen muslimer er at dette er et generisk trekk ved deres religion. De som fremstiller kategorien slik ser ut til å tolke kategorien fra et utenfra-ståsted og er lite villige til å tolke muslimer på deres egne premisser. På den andre siden står noen av denne grunne kategoriens medlemmer og forsøker å nyansere bildet. De forsøker å vise at kategorien muslimer er delt inn i uttalige undergrupper ved å for eksempel identifisere seg som amerikanske muslimer,sunnimuslimer eller amerikanskpalestinske muslimer. De forsøker å få igjennom en nyansert taksonomi der motparten forsøker å redusere klassifikasjonen til èn inkluderende term: muslimer. I denne prosessen forsøker de også å gå imot ideen om at vold og terror er en generisk del av islam, ved å fremstille islam som likestilt med forståelse, kunnskap og toleranse. Årsakforklaringer på terror og vold begått av muslimer blir hørende til en historisk eller politisk sfære, distansert og separert fra religionen islam. Alt dette gjør de gjennom en insistering på at kategorien muslimer må forstås på egne premisser og at man ikke kan tolke muslimer utifra det perspektivet deres kritikere gjør.