Abstract
Jeg har gjort feltarbeid på et sykehjem i Oslo fra begynnelsen av januar til juli 2011. Jeg har tatt utgangspunkt i Victor Turners teorier om rites-de-passage, og sett at livet på et sykehjem kan sammenliknes med det Turner beskriver som liminalfasen. I det man blir beboer på et sykehjem, blir man ofte strippet for tidligere identitet, og må gjenskape seg selv og sin nye rolle som beboer på et sykehjem. Livet på en institusjon er på mange måter et lukket liv, et liv som foregår utenfor samfunnet vi lever i. Dette mens sykehjemmet befinner seg innenfor det samme samfunnet. All aktivitet foregår på sykehjemmet, og kan derfor beskrives som en total institusjon. Jeg har i oppgaven min sett på flere aspekter ved livet der. Oppgaven begynner med en innledning og metode del, før jeg tar for meg noen aktuelle teorier. Jeg gir så en beskrivelse av sykehjemmet, og den posten jeg var på. Så følger de fire empiriske kapitlene. Her tar jeg for meg beboerne, deres relasjoner til hverandre og til pleierne. Jeg ser på hvordan det er å være gammel på en institusjon i forhold til makt og skjevhet, nærhet og avstand til hverandre, og hvordan dette utspiller seg i hverdagen. Jeg beskriver også rutiner, deriblant måltider og aktiviteter. Jeg ser på hva dette betyr for beboerne, og tar også med noen spesielle hendelser. Kropp er viktig i forhold til hvordan livet utspiller seg på sykehjemmet, og også med hensyn til hvordan de klarer å formidle sin identitet. Da spesielt i forhold til helse, sykdom og tap av kroppslige funksjoner. For mange er det viktig å klare mest mulig selv, samtidig som de også er opptatt av sunnhet og god helse. Mine funn tilsier at de aller fleste klarte å gjenskape seg selv som sykehjemsbeboer, med de samme verdier som de har hatt med seg hele livet, men nå i en ny kontekst. Hverdagen var preget av at informantene mine fortalte meg om livet de hadde levd før. De formidlet sin identitet ved hjelp av minnearbeid. De var også opptatt av nyhetsbildet, og satte dette ofte i sammenheng med tidligere hendelser de hadde opplevd eller vært vitne til. Til slutt tar jeg for meg døden på sykehjemmet. Det vil si at jeg tar for meg noen dødsfall, og beboernes reaksjoner på disse. Døden ligger hele tiden som et bakteppe for livet på et sykehjem, og oppholdet der avsluttes også med døden. Det var derfor naturlig å avslutte oppgaven med dette.