Abstract
Bakgrunn
Artikkel: Hormonell og kirurgisk behandling regnes som den beste behandlingen for transseksuelle personer. Det finnes lite dokumentasjon på hvordan behandlingen påvirker norske,transseksuelle pasienters opplevelse av livskvalitet (QoL). Artikkelen rapporterer fra en studie av transseksuelle pasienters selvrapporterte QoL før og et år etter kjønnskorrigerende behandling (SR). Refleksjonsoppgave: Livskvalitetsforskningen kan gi viktige bidrag til den medisinske og helsefaglige kunnskapsbasen ved å sette søkelyset på pasientens egen opplevelse. I litteraturen beskrives imidlertid ulike faktorer av teoretiske og metodologisk karakter som kan påvirke resultatene av livskvalitetsundersøkelser og gjøre resultatene mindre egnet som mål på behandlingseffekter.
Formål:
Artikkel: Å øke kunnskapen omkring effekten kjønnskorrigerende behandling har på norske transseksuelle pasienters QoL et år etter SR. Refleksjonsoppgave: Å belyse ulike faktorer som kan påvirke resultatene av livskvalitetsstudier og å diskutere om resultater fremkommet gjennom livskvalitetsstudier kan brukes som grunnlag for å vurdere behandlingsresultater etter SR.
Design/ metode
Studien rapportert i artikkelen, har et kvantitativt, prospektivt og longitudinelt design. Pre- og postoperative data fra 43 transseksuelle pasienter som ble behandlet ved Oslo Universitetssykehus i tidsrommet 2008-2011, ble analysert. SF-36 og en visuell analog skala ble benyttet for å undersøke helserelatert- og global QoL. I reflekjonsoppgaven belyses teoretiske og metodologiske problemstillinger forbundet med livskvalitetsforskning. Problemstillinger knyttet til det å benytte QoL som effektmål ved vurdering av behandlingsresultater etter kjønnskorrigerende behandling diskuteres.
Resultater
Artikkel: Et år etter kjønnskorrigerende behandling opplevde respondentene en betydelig økning i global QoL. Kvinne-til-mann respondentene rapporterte en økning i sosial funksjon. Begge grupper opplevde økt kroppslig smerte etter behandling. Refleksjonsoppgaven: Det er teoretiske og metodologiske utfordringer og begrensninger forbundet med livskvalitetsforskning.
Konklusjon
Artikkel: Studien viste at respondentene rapporterte en betydelig økning i global QoL til tross for at de opplevde økt kroppslig smerte et år etter kjønnskorrigerende kirurgi. Refleksjonsoppgave: Forutsatt at en er bevisst de teoretiske og metodologiske utfordringene og begrensningene forbundet med livskvalitetsforskning, kan subjektivt rapportert QoL som effektmål være et godt bidrag når en skal vurdere resultater etter kjønnskorrigerende behandling.
Background
Hormonal treatment and sex reassignment surgery are considered the treatment of choice for transsexual persons. There is little documentation on how sex reassignment therapy (SR) affects the quality of life (QoL) in Norwegian transsexual patients. This article reports from a study of transsexual patients self- reported QoL before and one year after SR. Essay: QoL research can provide important contributions to the medical and health- related knowledge base by focusing attention on the patient’s own experience. The literature however, describes various factors of theoretical and methodological character that can affect the results of QoL surveys and make results less suitable as outcome measures.
Purpose
To increase knowledge about the effects SR has on transsexual patients’ QoL, one year after SR. Essay: to illuminate various factors that may affect results of QoL studies and to discuss if the results presented by this research can be used as a basis for assessing SR outcome.
Design and Methods
The study reported in this article, have a quantitative, prospective, longitudinal design. Pre- and postoperative data from 43 transsexual patients treated at Oslo University Hospital in the period 2008-2011 were analyzed. SF-36 and a visual analogue scale were used to examine health related and global QoL. Essay: theoretical and methodological issues associated with QoL research are illuminated. Issues related to the use of Qol outcome in the evaluation of SR outcome are discussed.
Results
One year after SR the respondents experienced an increase in global QoL, despite higher levels of bodily pain. The female-to-male group reported an increase in the social function index. Essay: there are theoretical and methodological challenges and limitations associated with QoL research.
Conclusion
Article: the study showed that the respondents global QoL increased significantly one year after SR in both groups, despite the increase in bodily pain. Essay: assuming the awareness of the theoretical and methodological challenges and limitations associated with Qol research, Qol measurements can be a good contribution when evaluating SR outcome.