Hide metadata

dc.date.accessioned2013-09-05T10:09:50Z
dc.date.available2013-09-05T10:09:50Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-05-13en_US
dc.identifier.citationTanum, Mari Sofie Bruu. Arbeid? Ikke for enhver pris. Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/36843
dc.description.abstractGjennom kvalitative dybdeintervjuer med 16 arbeidsledige blir vi i denne oppgaven kjent med arbeidslediges egne beskrivelser av opplevelsen, organiseringen og synet på hverdagen. Ved hjelp av en narrativ analyse avdekkes også fortellinger arbeidsledige trekker på når de skal forklare sin situasjon. Når informantene beskriver hverdagen, blir flere problemer trukket frem. Økonomiske, sosiale og psykologiske problemer går igjen hos de fleste. En mulighet for å lette situasjonen, er å strukturere og fylle dagene. Samtidig fremstår alternative roller som viktige for å gjøre situasjonen lettere. Som et motstykke til en vanskelig hverdag avdekkes også opplevelser av en fin hverdag. For mange innebærer det å tilpasse seg situasjonen etter beste evne, eksempelvis gjennom en hobby. Flere stiller krav til en mulig arbeidsplass, på tross av beskrivelser av en tøff hverdag. Det innebærer et ønske om og heller være arbeidsledig enn å takke ja til en jobb en anser seg for god til. I den narrative analysen avdekkes to diskurser, en arbeidsdiskurs og en individualiseringsdiskurs. Disse representerer virkeligheten arbeidsledige sier de befinner seg innenfor, og jeg har plassert fem narrativer under hver diskurs. Arbeidsdiskursen knytter seg til forståelsen av arbeidsledighet som en uønsket situasjon. Den bidrar til å bygge oppunder synet på arbeid som en nødvendighet, både for egen selvfølelse og velferdsstatens opprettholdelse. Narrativene som følger denne er «det kunne skjedd alle», «det er ikke min skyld», «jeg har det ikke bra», «jeg vil jobbe» og «jeg er ikke som de andre». «Det kunne skjedd alle» handler om hvordan inngangen til ledigheten er at resultat av tilfeldigheter. Det innebærer at den enkelte ikke kan stilles ansvarlig for situasjonen, og impliserer at denne ikke er ønskelig. «Det er ikke min skyld» forklarer hvordan strukturelle eller organisatoriske forhold gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bidrar til å redusere ansvaret for ledigheten. «Jeg har det ikke bra» innebærer fortellinger om en vanskelig situasjon. Det støtter synet på arbeid som en nødvendighet. Narrativet «jeg vil jobbe» handler om strategiene for å komme ut i arbeidslivet. På den måten knyttes en forståelse til arbeid som ønskelig. «Jeg er ikke som de andre» innebærer grensedragninger, hvor den arbeidsledige trekker frem egenskaper som skiller seg fra mindre ansette egenskaper. Dermed anses den arbeidsledige som en «bedre» arbeidsledig enn andre arbeidsledige. Den forståelsen disse narrativene tilbyr er i stor grad representert i tidligere forskning. En alternativ forståelse, som ikke er like utviklet eller tydelig innen forskningen, innebærer valgfrihet. Individualiseringsdiskursen representerer en forståelse av ledigheten som valgfri, i større eller mindre grad. Innenfor denne diskursen er ikke lønnsarbeid nødvendig eller ønskelig. Narrativene som knyttes til denne diskursen er «velger det selv», «en god opplevelse», «under min verdighet», «jeg fortjener støtte» og «jeg er en naver». Narrativet «velger det selv» innebærer at inngangen til ledigheten er valgfri. Graden av selvbestemmelse kan riktignok variere, men narrativet bygger på selvstendighet og kontroll. «En god opplevelse» handler om at hverdagen som arbeidsledig er fin og behagelig. Det kan bety mindre innsats for å komme tilbake i arbeid, og skiller seg fra velferdsstatens forutsetning om høy yrkesdeltakelse. «Under min verdighet» innebærer å stille krav til en potensiell arbeidsplass. Det impliserer at en heller ønsker å være arbeidsledig enn å arbeide med noe en ikke ønsker. «Jeg fortjener støtte» trekker på en forståelse om at pengene en mottar kan legitimeres. Det bidrar til å gjøre veien til yrkesaktivitet lengre, og knyttes på den måten til en valgfrihet. Narrativet «jeg er en naver» handler om store forventninger til livet, og at en «vanlig» jobb er uaktuelt. Det innebærer en lav ansvarsfølelse i forhold til samfunnet som helhet. Forståelsen av situasjonen disse narrativene tilbyr innebærer at ønsket om å arbeide og motivasjonen til å komme ut i arbeidslivet varierer. Det er imidlertid ikke slik at hver person representerer en diskurs. Flere av informantene skifter mellom ulike og opponerende narrativer tilhørende ulike diskurser. De arbeidslediges veksling mellom ulike diskurser kan forstås som at situasjonen er vanskelig og skaper ambivalente aktører. Eventuelt kan det knyttes til en diskursiv kamp mellom ulike måter å forstå arbeidsledighet på, der arbeidsdiskursen synes å bli utfordret. I tråd med et syn på narrativer som meningsbærende, vil narrativet, i den grad det blir en vanlig og akseptert forståelse av et fenomen, kunne ha reelle konsekvenser.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleArbeid? Ikke for enhver pris : En narrativ studie av arbeidslediges hverdagen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-09-02en_US
dc.creator.authorTanum, Mari Sofie Bruuen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Tanum, Mari Sofie Bruu&rft.title=Arbeid? Ikke for enhver pris&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-37648
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo180369en_US
dc.contributor.supervisorAnne Krogstad og Sveinung Sandbergen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36843/3/Tanum.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata