Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven baserer seg på materiale fra en skjønnlitterær skrivekonkurranse jeg utviklet og ga tittelen: I dine sko – In Your Shoes – तुम्हारी नज़र से (tumhari nazar se). Konkurransen var utlyst i India og i Norge i tidsrommet mars – juni 2012. Det kom inn til sammen 466 tekster, fordelt på tre språk. Fra Norge var 85 bidrag skrevet på norsk, og fra India 361 på engelsk og 20 på hindi. Masteroppgaven stiller spørsmålet: hvordan ser våre forestillinger om de andre ut? I denne sammenhengen: hvordan beskrives Norge og nordmenn i India? Og visa versa: hvordan ser forestillingen om India og indere ut i Norge? I tillegg spørres det: kan skjønnlitteratur evne å skape innlevelse i den andre? For å finne ut av dette, ble det i India bedt om å skrive tekster som utspilte seg i Norge, og i Norge ble det oppfordret til å skrive tekster som foregikk i India. Arbeidshypotesen knyttet til problemstillingen var at forestillinger i begge land ville bære preg av å være unyanserte og stereotypiske fremstillinger av den andre som grunnleggende forskjellig. Det var i utgangspunktet forventet å finne en symmetrisk gjensidighet mellom en form for henholdsvis (ny)orientalisme og (ny)oksidentalisme. En sekundær tese tok utgangspunkt i at skjønnlitteraturen evner å skape innlevelse, og slik kan åpne for mer nyanserte fremstillinger av de andre, i begge land. Oppgavens funn bekrefter at forestillingene om de andre bærer preg av stereotypier, der den andre er kontrastert med det egne. Imidlertid fortoner dette seg ulikt i India og i Norge – det viser seg at tekstene baserer seg på diskurser utviklet på forskjellige premisser, der det kan sies at begge tar utgangspunkt i en hegemonisk vestlig konstruert fortelling. Det synes også som at måten konkurransen er oppfattet på, ser ulik ut i de to landene. Slik viser oppgaven at orientalistiske tendenser stadig eksisterer, og at selv om samme spørsmål ble stilt i begge land, var utgangspunktet for å svare på dette ulikt. I begge land forteller beskrivelsene av de andre like mye om egen kultur og praksis. Også i dette tilfellet finner vi en asymmetri. Der de norske i mange tilfeller lar hovedvekten i teksten være på å beskrive den andre som grunnleggende forskjellig, for slik å la det egne skinne igjennom, er det en tendens blant de indiske at disse aldri ”forlater” det egne, men snarere tar utgangspunkt i egen identitet og heller bruker det andre aktivt for slik å understreke det egne. Analysen viser imidlertid at evnen til innlevelse i den andre, er den samme i de indiske og norske tekstene. Her er det skjønnlitteraturens evne til å skape kompleksitet og nyanser i fremstillingene av de andre som avgjør. Årsakene til dette og de ytterligere funn i forbindelse med overnevnte aspekter, diskuteres underveis i oppgaven og oppsummeres i konklusjonen.