Abstract
Denne oppgaven tar for seg kompleksitetene forbundet med forsøk på å kontrollere en introdusert paddeart i Kimberley-regionen i Vest Australia. Med bakgrunn i seks måneders feltarbeidet sentrert rundt den frivillige organisasjonen Kimberley Toad Busters (KTB)utforsker jeg relasjonene mellom forskjellige former for engasjement og intervensjon. Jeg analyserer møtet mellom Kimberley Toad Busters og representanter fra etablert vitenskap og offentlige instanser som et møte mellom to forskjellige logikker for engasjement (logics of engagement). Videre argumenterer jeg for at det ikke først og fremst handler om forskjellige måter å forholde seg til en felles paddesituasjon på, men istedet at situasjonen fremkommer kvalitativt forskjellige gjennom forskjellige logikker i praksis. Oppgaven tar også for seg hvorledes KTB og deres frivillige genererer engasjement i lokalsamfunnet gjennom å skape og mobilisere forestillinger om natur i endring i samtaler og informasjonsmøter. Tilslutt vil en beskrivelse av de konkrete og kroppslige møtene mellom mennesker og padder føre til spørsmål vedrørende mulighetene og begrensningene i våre relasjoner til radikal ikke-menneskelig annerledeshet.
This thesis looks at the complexities of attempts at dealing with the invasive Cane Toad in the Kimberley region of Western Australia. Based on fieldwork centered on the organization Kimberley Toad Busters (KTB) it explores the relations between different ways of engaging with the toads. I analyze the encounter between the community group Kimberley Toad Busters and representatives from established science and government agencies in terms of a meeting between different logics of engagement and argue that in addition to being different ways of relating to the toad case it is a matter of engaging with qualitatively different things. Furthermore, I describe how the KTB generate engagement and commitment to the toad case through mobilizing images of changing nature and certain toad realities in conversations and ‘toad talks’. Lastly, an immersive description of the concrete and tangible meetings between human and toad bodies leads to questions concerning the limits and horizons of our relations with radical non-human alterity.