Abstract
Sammendrag
PROBLEMOMRÅDE
Formålet med avhandlingen er å undersøke hvilke muligheter medarbeidere i en bedrift selv oppfatter å kunne disponere og dermed benytte, for å påvirke egen arbeidshverdag. I tillegg ønskes det å få belyst medarbeideres opplevelse av stress i arbeidshverdagen, både når det gjelder de situasjoner som kan synes å fremkalle stress, samt de følelser som dermed oppstår. Her betraktes stress som en transaksjon; der individets vurderinger må forstås i samhandling med omgivelsene for å definere stress.
Grunnet en tilsynelatende større grad av flatere organisasjonsstrukturer i dagens arbeidsliv, der ansatte har en større grad av autonomi enn før, søker prosjektet med masteravhandlingen å besvare i hvilken grad medarbeidere kan anvende denne autonomien til å mestre situasjoner der stressvurderinger- og opplevelser oppstår. Vil medarbeideres grad av egen påvirkning kunne medvirke til at de kan lede seg selv til å mestre stress, eller vil det heller motsatt kunne være en kilde til stress; hvis man for eksempel ikke klarer å lede seg selv på en effektiv måte? For å undersøke en eventuell tilstedeværelse av autonomi og stress i en kontekst vil avhandlingen ta utgangspunkt i teori om selvledelse (Manz & Sims, 2001) og stress (Lazarus, 1966) (Cooper m.fl., 2001). På bakgrunn av disse tankene vil avhandlingens overordnede forskningsspørsmål være som følgende:
I hvilken grad kan medarbeidere lede seg selv til å mestre stress i arbeidslivet?
I tillegg til det overordnede forskningsspørsmålet vil avhandlingen også spørre om:
På hvilken måte opplever informantene stress i arbeidshverdagen?
Hvordan oppfatter og benytter informantene muligheter for å påvirke sin egen arbeidshverdag?
METODE
For å undersøke forskningsspørsmålene benytter jeg meg av kvalitativ metode der jeg anvender et kvalitativt delstrukturert intervju for å innhente informasjon. Informantene består av fem medarbeidere i Telenor Norge som har deltatt på et stressmestringskurs kalt ”Balanse i hverdagen” der deres mulighet for egen påvirkning ble vektlagt for å mestre stress. Jeg anser studiet som et instrumentelt case-studie der jeg undersøker fenomenet selvledelse og stress i en kontekst. Prosessen med utforming av intervjuguide og gjennomføring av intervjuer vil bli beskrevet der også tanker rundt validitet og reliabilitet beskrives. Tanker rundt forskningsfunnene som generaliserbare vil også frembringes. I tillegg vil jeg forklare hvordan jeg i analysedelen vil gå frem for å belyse de utsagn som kan synes relevante for teorien jeg har redegjort, for dermed å kunne besvare forskningsspørsmålene. Her vil også en begrunnelse av min fremgangsmåte som abduktiv redegjøres, da abduksjon kort fortalt handler å ta utgangspunkt i teori og analyse av data for å frembringe nye perspektiver (Thagaard, 2009). På samme måte ønsker jeg å belyse selvledelse og stress i en arbeidslivskontekst.
RESULTATER OG KONKLUSJON:
Gjennom prosjektet med masteravhandlingen har det vist seg at psykologisk stress er tilstede hos informantene innenfor ulike situasjoner tilknyttet arbeidshverdagen. Både frustrasjoner, forstyrrelser og konflikter ble beskrevet i tilknytning til situasjoner som for eksempel støy i kontorlandskap, samt store arbeidsmengder i forhold til gitte tidsrom. I tillegg beskrev informantene en eksisterende tilstedeværelse av frykt, frustrasjon og usikkerhet i tilknytning til omstillingsprosesser. Av andre stressfaktorer i arbeidshverdagen ble opplevelser av mangel på forståelse og støtte funnet når en av informantene opplevde utilstrekkelig opplæring og lite hjelp fra medarbeidere når han skulle inn i et prosjekt, og jobbe med et nytt IT-system. I tillegg ble frustrasjoner funnet i tilknytning til foreldete tekniske systemer, der det ikke var tilrettelagt godt nok for at informanten skulle kunne utføre en god nok jobb.
Videre ble det funnet at informantene hadde betydelig grad av mulighet for å påvirke egen arbeidshverdag når det gjaldt hvilke oppgaver de skulle jobbe med, samt når og hvor de kunne velge å jobbe. Bruk av hjemmekontor og stillerom ble beskrevet som alternative muligheter til åpne kontorlandskap. Gjennom kontinuerlige samtaler med ledere beskrev informantene å komme til enighet med sine ledere angående valg av arbeidsoppgaver. Oppfatninger om at påvirkningsmuligheter hjalp informantene til å mestre utfordringer og belastninger i arbeidshverdagen ble også beskrevet. Likevel ble stressopplevelser funnet i tilknytning til de arbeidsområder informantene selv kunne påvirke; som for eksempel når mengden arbeid de valgte å påta seg resulterte i overbelastninger. Det at stress oppstår innenfor de situasjoner informantene selv beskriver å kunne påvirke indikerer en forståelse av at informantene ikke benytter sine påvirkningsmuligheter effektivt. Dermed kan strategier for effektiv selvledelse (Manz & Sims, 2001) være nødvendig for at informantene skal kunne mestre opplevd stress i arbeidshverdagen gjennom påvirkningsmuligheter.
Gjennom stressmestringskurset ”Balanse i hverdagen” ble informantene bevisst ulike teknikker for å lede seg selv vekk fra stress, som kan minne om teknikker innenfor de effektiv strategier for selvledelse (Manz & Sims, 2001). Her beskrev informantene teknikker som å si nei til ulike arbeidsoppgaver, og gjøre seg selv utilgjengelige for andre innenfor visse tidsrom for å unngå stress. Det at organisasjonen tilrettelegger for stressmestringskurs og bruk av hjemmekontor, samt stillerom forstås som tilretteleggelser organisasjonen gjør for at medarbeidere skal kunne lede seg selv vekk fra forstyrrelser og belastninger. På den annen side beskrev informantene situasjoner som omstillingsprosesser og tekniske systemer som en kilde til frustrasjon, som de selv ikke kunne påvirke. Gitt et transaksjonsperspektiv ble det funnet hensiktsmessig å stille spørsmål ved om både tilretteleggelser fra organisasjonen på sin side, sammen med de ansatte, sammen må betraktes for å forstå hvordan medarbeidere kan lede seg selv til å mestre stress.
Det å drive selvledelse på en effektiv måte blir gjennom avhandlingen ikke forstått som enkelt. Enkelte av strategiene for effektiv selvledelse synes enklere å benyttes enn andre, for å lede seg selv til å mestre eller unngå stress. En forståelse blir igjen at organisasjonen kan tilrettelegge for de situasjoner informantene opplever stress i tilknytning til, som for eksempel i omstillingsprosesser og i tilknytning til tekniske systemer. Dette for at informantene skal kunne lede seg selv vekk fra stress i en større grad enn det de allerede gjør. Det at organisasjonen er bevisst strategier for effektiv selvledelse, samt viktigheten av bevisstgjøring rundt stressopplevelser, blir i denne sammenheng funnet og forstått som nødvendig for at de ansatte i større grad skal kunne lede seg selv vekk fra stress.