Hide metadata

dc.date.accessioned2013-08-22T10:07:25Z
dc.date.available2013-08-22T10:07:25Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-05-24en_US
dc.identifier.citationHuglen, Kristina. NORADs sendebud. Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/36705
dc.description.abstractNorwegian Agency for Development Cooperation (NORAD), også kjent som det norske direktoratet for utviklingshjelp, har gjennom årenes løp drevet mange bistandsprosjekter rundt omkring i verden. Fra 1968 fikk NORAD en ordning med egne stedlige representanter som del av bistandsforvaltningen. Denne ordningen varte frem til begynnelsen av 1990-tallet, da de stedlige representantene ble faset ut fra 1990. I samme periode drev NORAD et bistandsprosjekt i Tanzania, ved navn Tacoshili. Temaet for denne avhandlingen er NORADs stedlige representanter i Tanzania i perioden 1969 til 1990, og deres rolle i tilknytting til bistandsprosjektet Tacoshili (som vedvarte i samme periode). I hvert enkelt samarbeidsland hadde NORAD utplassert en stedlig representant, og han/hun var leder for en egen stab – representasjonen. Hver enkelt representant var som oftest utplassert i to til tre år av gangen. Den stedlige representanten og representasjonen holdt i de fleste tilfeller til i en egen seksjon av ambassaden. I noen samarbeidsland hadde ikke Norge ambassade, og i de tilfellene hadde NORADs representasjon et eget lokale. Som ansatt i NORAD var deres oppgave først og fremst å overvåke NORADs prosjekter og rapportere til hovedkontoret i Oslo om prosjekters utvikling, samt å forhandle med mottakerens myndigheter. Den stedlige representanten ledet dette arbeidet, og var bindeleddet mellom giver og mottaker. Samtidig representerte representanten direktoratets interesser i det daglige samarbeidet. Tacoshili hadde som oppgave å anlegge en kystrute i den sørlige regionen i Tanzania. NORADs overordnede mål for prosjektet var å bedre de generelle forholdene til den fattige befolkningen i regionen. Kystruten ville binde den tettere til Dar es Salaam, da det var vanskelige veiforhold. Dessuten skulle kystruten skape bedre forhold for handel og frakt av varer. Antagelsen var at dette ville bidra til økonomisk vekst for den sørlige regionen. NORADs stedlige representant var utplassert i et fremmed land med en annerledes kultur, og skulle fungere som nettopp et bindeledd og formidler mellom disse to kulturene. Var dette noe som potensielt kunne være problematisk? Dette leder opp mot min hovedproblemstilling, som er: Hvilken rolle hadde NORADs stedlige representant i Tanzania, og hvordan preget representanten utviklingsprosjektet Tacoshili?nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleNORADs sendebud : EN ANALYSE AV NORADs STEDLIGE REPRESENTANTER I TANZANIA OG DERES ARBEID TILKNYTTET UTVIKLINGSPROSJEKTET TACOSHILI,1969-1990.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-08-21en_US
dc.creator.authorHuglen, Kristinaen_US
dc.subject.nsiVDP::070en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Huglen, Kristina&rft.title=NORADs sendebud&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-37731
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo181240en_US
dc.contributor.supervisorHelge Pharoen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36705/1/OPPGAVEN__KristinaxHuglen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata