Abstract
I 1974 dannet noen kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo Juridisk rådgivning for kvinner, bedre kjent som Jurk. Formålet med tiltaket skulle være å bidra til å bedre kvinners rettslige stilling gjennom juridisk hjelp, men studentene var også ivrige etter å kartlegge behovet for rettsassistanse. Hvilke problemer var vanlige? Hvordan virket lovverket på kvinners liv? På begynnelsen av 70-tallet var det veldig lite kunnskap om dette. I tillegg var det bred enighet i juridiske kretser om at det ikke fantes kjønnsdiskriminering Norge; loven var jo, med få unntak som Odelsloven eller Tronfølgeloven, lik for alle! Men studentaktivistene bak Jurk hadde lenge hatt mistanke om at dette ikke stemte, og gjennom saksbehandlingen fikk de fort bekreftet formodningen om at like rettigheter på papiret ikke nødvendigvis betyr like rettigheter i praksis.
I denne oppgaven tar jeg for meg Jurks historie, fra opprettelsen i 1974 og frem til i dag, mens jeg stiller det følgende spørsmålet: På hvilken måte har Jurk bidratt til å påvise eventuelle samfunnsmessige og rettspolitiske skjevheter mellom menn og kvinner i Norge?