Abstract
Denne masteroppgaven er en historisk undersøkelse av Ugandas utenrikspolitikk i tidsperioden 1956 til 1971 – altså fra før landet ble selvstendig til Idi Amins statskupp i 1971. Sentralt står en undersøkelse av utviklingen i de mellomstatlige relasjonene mellom de to nabolandene Uganda og Sudan i samme tidsrom, med hovedvekten lagt på hvordan ugandiskemakthavere og de som aspirerte til makten, reagerte, planla og handlet. Men de gjorde ikke dette i et vakuum. Forhistorien spilte inn. Uganda og Sudan hadde også andre naboland som de var i konflikt med eller følte seg knyttet til. Dette spilte inn. I tillegg var Afrika et kontinent i rask omforming, der tanker om at friheten kunne utvikles på særskilt afrikansk vis, var i omløp, og der tanker om utvikling av bånd mellom nasjoner til større enheter ble lagt fram. Uganda og Sudan hadde dessuten hver sin innenrikspolitiske utvikling i perioden. Og selvsagt var ikke stormakter fra andre kontinenter uinteresserte i det som foregikk i Øst-Afrika. Eksportører av sosialistiske og kapitalistiske ideologier ønsket å vinne innpass eller å forsvare sin posisjon også her. Dette spilte også inn og vil derfor bli trukket inn for å skape et helere bilde. Men det sentrale er Uganda og Ugandas forhold til Sudan i perioden 1956 til 1971.