Kostholdsvariasjoner blant asiatiske innvandrere : Omfang, bakgrunn og forklaringer

Abstract

Hva vet vi egentlig om norske innvandreres kostholdsvaner? Hvilke faktorer er med på å forme kostholdet hos en som innvandrer fra et land med andre mattradisjoner, normer og ideer om kosthold og tilgjengelige matvarer? Og hvor stor rolle spiller fødeland når det kommer til å forklare forskjeller i kosthold, i forhold til andre strukturelle eller demografiske forskjeller? Hva avgjør om en innvandrer i større eller mindre grad endrer kosthold etter å ha flyttet til Norge? Samfunnsmedisiner Bernadette Kumar oppsummerer at matvaner formes av ens etniske opprinnelse, kultur, religion, tilgang på matvarer, økonomi og personlige smak. Men hva innebærer dette? I denne oppgaven ser jeg nærmere på nettopp noen av disse faktorene, og hvilke konsekvenser de fører med seg. Problemstillingen for denne oppgaven er hvilke forskjeller finner vi blant ulike innvandrergrupper i deres kosthold, og hvordan disse forskjellene kan forklares. Jeg fokuserer på fem av de største innvandrergruppene i Norge - som alle har sin opprinnelse i asiatiske land, og svarer i oppgaven på fire relaterte forskningsspørsmål:

Hvordan varierer kostholdet mellom majoritetsbefolkningen og innvandrergruppene?

Hvilken betydning har sosioøkonomiske faktorer for forskjellene i kosthold mellom majoriteten og innvandrergruppene?

Hvilken betydning har bosted for ulikhet i innvandreres kostholdsvaner?

Hvilken betydning har integrering i majoritetssamfunnet for ulikhet blant innvandreres kostholdsvaner? svarer jeg på problemstillingen.

Historisk har ikke sosiologer vært særlig opptatt av kosthold. Konkrete studier har vært forbeholdt mer etnologiske og antropologiske metoder. Forskjeller i kosthold hos majoritetsbefolkningen har etter hvert fått plass i den sosiologiske forskningslitteraturen, mens studier som ser på innvandreres kosthold fremdeles er svært begrenset. Det er flere gode grunner til å studere innvandreres kosthold. En grunn er konsekvensene kostholdet har individers helse. I fall det er store variasjoner i kosthold mellom innvandrergrupper og majoritetsbefolkningen kan dette bidra til ulikheter i helse mellom disse gruppene. Videre er store deler av forskningslitteraturen om kosthold blant innvandrere skrevet av samfunnsmedisinere eller ernæringsfysiologer, som legger mer vekt på kaloriinntak og mindre vekt på strukturelle faktorer. Sosiologer har på sin side vært mer opptatt av enten kostholdsulikhet eller innvandring. Det eksisterer altså få studier som omhandler innvandreres kosthold og eventuelle forskjeller til majoritetsbefolkningens kosthold. Innvandreres kosthold er også et interessant studieobjekt fordi kulturelle og religiøse verdier bidrar til å forme kosthold. Sett i lys av matens symbolske rolle, kan endringer i kosthold også være en indikator på graden av integrering i det norske samfunnet. Svarene på mine spørsmålene bidrar følgelig til å fylle et kunnskapshull om kostholdsforskjeller blant noen innvandrergrupper i Norge.

Datagrunnlaget for oppgaven er Helseundersøkelsen i Oslo (2000) og Innvandrerundersøkelsen i Oslo (2001-2002). Dette gjør jeg ved å undersøke forskjeller mellom de fem gruppene og majoritetsbefolkningen etter både sosioøkonomiske, kulturelle og demografiske dimensjoner. Nettoutvalget inneholder innvandrere født i Tyrkia (n=581), Sri Lanka (n=1223), Iran (n=775), Pakistan (n=892), Vietnam (n=689) og et utvalg trukket fra majoritetsbefolkningen (n=16510). Felles for innvandrergruppene er at de er innvandrere fra lavinntektsland utenfor Europa, men det er ellers mange viktige skiller mellom dem.

Resultatene viste at en negativ sammenheng mellom innvandrerbakgrunn og kosthold forsvant ved kontroll for sosioøkonomiske variabler. Lavstatuspersoner med innvandrerbakgrunn hadde et sunnere kosthold enn nordmenn med lik status, og utdanningsforskjellene i kosthold var størst i majoritetsbefolkningen. Områder øst i Oslo er negativt assosiert med sunne matvaner, og ved kontroll for bosted ble den positive forskjellen for innvandrergruppene ytterligere forsterket. Innvandrere som rapporterte om høy grad av integrering i majoritetssamfunnet spiste sunnere enn mindre integrerte innvandrere.