Abstract
Hensikt: Pasienter med kreft i sen palliativ fase ønsker ofte lengst mulig tid i eget hjem, og noen ønsker å dø hjemme. Hensikten med denne studien er å beskrive erfaringer og utfordringer sykepleiere i hjemmesykepleien har i møte med sykepleie til alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme. Pasienten er i sen palliativ fase.
Problemstilling: Hvilke utfordringer beskriver sykepleiere i hjemmesykepleien fra møte med alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme?
Teoretisk forankring: Studien tok utgangspunkt i kunnskap og litteratur som omhandler ulike sider ved sykepleie til denne pasientgruppen og litteratur om utfordringene hjemmesykepleierne står overfor i møte med kreftpasienter i palliativ fase. Teoretisk bakgrunn er i Benner og Wrubels omsorgsteori, samt Carpers modell av fire kunnskapselementer.
Metode: Studien er kvalitativ og er inspirert av en fenomenologisk vitenskapstradisjon. Analysemetoden er systematisk tekstkondensering, inspirert av Giorgis fenomenologiske analyse. I fortolkningen av tekst transkribert etter fokusgruppeintervju, benyttes en hermeneutisk tilnærming. For innsamling av data er ble det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med sykepleiere som jobber i hjemmesykepleien.
Resultater: Sykepleierne i studien opplevde samtaler om døden som utfordrende og vanskelig. I disse situasjonene ble det tverrfaglige team benyttet som ressurs for hjemmesykepleierne. Sykepleierne i studien beskrev en rekke utfordringer både av praktisk, etisk og faglig karakter, og de avdekket dilemmaer knyttet til medvirkning og overføring til det tverrfaglige team. Sykepleierne legger vekt på at det er viktig med et godt samarbeid mellom hjemmesykepleien og de andre aktørene i det tverrfaglige team. Sykepleierne ønsket mer faglige oppdateringer, undervisning og diskusjoner rundt de utfordrende situasjonene. Faktorer som tid, ressurser og andre prioriteringer, var med på å vanskeliggjøre dette. Sykepleierne anså det som viktig at pasienten skulle ha noen å snakke med. Sykepleierne mente kvaliteten på sykepleien er avhengig av personlig og organisatorisk kompetanse. På grunn av manglende kompetanse rundt de nære samtaler og pasientens eventuelle behov for en samtale, beskrev sykepleierne handlingsvegring og handlingsverning med overføring av ansvar til det tverrfaglige team. Til tross for at sykepleierne ønsker å stå i disse situasjonene, trakk de seg heller vekk.
Konklusjon: Sykepleierne var stort sett fornøyde med den jobben som ble utført overfor alvorlig syke kreftpasienter som ønsket å dø hjemme, men beskrev utfordrende områder som f.eks medvirkning i det tverrfaglige team. For at flere sykepleiere skal føle seg trygge i møte med alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme, synes det å være behov for rolleavklaring om samarbeid mellom daglig utøvende sykepleiere hos pasienten og ressurspersonell som tverrfaglig team, veiledning i praktiske ferdigheter, refleksjonsgrupper med fokus på etiske dilemma og utvikling av personlig og organisatorisk kompetanse.
Nøkkelord:Kreft, hjemmesykepleie, sykepleiere, tverrfagligsamarbeid, handlingsvegring.
Purpose: The purpose of this study was to enhance knowledge about what nurses in home care find challenging when working with cancer patients in the palliative phase living at home. Research question: What do nurses in home care describe challenging when working with cancer patients in the palliative phase who wants to die at home?
Theoretical background: The study was deductive dealing with different aspects of palliative care for cancer patients living at home. The theoretical background was based on Benner and Wrubels theory of care and Carpers four elements of knowledge.
Method: In this study a qualitative method with inspiration from a fenomenological tradition was selected. Data was collected by three focusgroup interview with nurses working in the home care. The interviews were analysed by means of Giorgi`s fenomenological method and the text was interpreted using a hermeneutic approach.
Results: Nurses in the study find situations talking about death and dying challenging. In such situations the interdisciplinary team was contacted in order to take over from the home care nurse. The nurses find the interdisciplinary collaboration regarding roles and function challenging, in addition to ethical concerns and practical ways to deal with dilemmas which arise when the need for support appear.Nurses emphasize the importance of good collaboration with nurses in home care and the members of the interdisciplinary team. The nurses wanted to increase their skills by means of training, courses and discussions, however lack of time and resources made this difficult. The nurses pointed out the importance for the patient to have someone to talk with. To improve the quality of care, both personal and organizational skills among the nurses have to be emphasized. Due to lack of skills and confidence in spesific situations, the nurses act by refusal and reluctance, and the interdisciplinary team was put in charge. Despite the desire of performing themselves, the home care nurses withdraw from the situation.
Conclusion: Most of the time the nurses were satisfied with their performance for cancer patients in the palliative phase living at home. However to make the nurses feel confident in challenging situations, as e.g. dealing with conversations about death and dying, they expressed need for guidance, and connection to reflection groups in order to increase personal competence. The nurses emphasized clarification of roles and function when need for support in challenging situations, in addition to elucidate collaboration processes with key persons working in the interdiciplinary team.
Key words:
Cancer, home care, nurses, interdisciplinary collaboration, act of refusal, and reluctance.