Abstract
I dag er det stor oppmerksomhet på kropp og trening i samfunnet. Ulike teoretiske forståelser beskriver hvordan vi lever i en tid hvor kroppen er blitt et eget refleksivt prosjekt for mange. Kroppen kan i stor grad endres, formes og kles slik vi selv ønsker. I tillegg blir vi presentert for tidens kropps- og treningsidealer gjennom massemedia, og gjennom ulike helsepolitiske satsningsområder. Ved å fremstille slike idealer bidrar de sosiale institusjonene til å sette kropp og trening på dagsorden. I dag er det den slanke kroppen som står i sentrum for medienes oppmerksomhet, et ideal mange forsøker å tilpasse seg.
Et av kjennetegnene ved dagens Norge er hvordan befolkningen er en sammensatt gruppe hvor flere ulike etnisiteter, kulturelle uttrykk og -fortellinger er representert. I denne oppgaven argumenteres det for at vår forståelse og oppfattelse av sosiale fenomener og kulturelle idealer blir påvirket av vår sosiokulturelle tilhørighet og tidligere erfaringer. Hovedtema for denne studien er hvordan en gruppe kvinner med ulik etnisk opprinnelse forholder seg til, og oppfatter ulike kulturelle idealer og forståelser av trening og kropp. For å undersøke dette har jeg utført fem fokusgruppeintervjuer, hvor temaene blant annet har vært informantenes meninger og erfaringer med trening, samt deres posisjonering og forståelse av tidens kropps- og treningsidealer. Utvalget mitt består av 24 kvinner over 18 år som er bosatt i Groruddalen. Kvinnene kommer fra tre ulike verdensdeler, men majoriteten av informantene har bakgrunn fra Sør-Asia.
Studien er påvirket av fenomenologi og sosialkonstruktivisme. Disse perspektivene er viktige for å kunne forstå hvordan kvinnenes forståelse og oppfattelse av de ulike temaene er erfaringsbaserte og kulturelt situert. Teoretiske begreper fra blant annet Anthony Giddens, Maurice Merleau-Ponty og Chris Shilling blir viktige for å forstå datamaterialet. Giddens begrep om det senmoderne samfunnet benyttes for å se nærmere på hvordan refleksivitet og individualiserte kroppsprosjekter er karakteristikker ved dagens samfunn. Shillings og Merleau-Pontys forståelse av kropp blir viktig for å kunne forstå hvordan informantenes erfaringer og meninger er kroppsliggjorte.
I analysen av datamaterialet ønsker jeg å se på hva som blir sagt (innholdet) og hvordan det blir sagt (gruppeinteraksjon). Dataanalysen fordeles på to kapitler. I det første kapittelet blir informantenes erfaringer med trening, samt de meninger de tilskriver trening og kropp presentert. For de aller fleste av mine informanter var det å trene en ny erfaring. Mange av informantene forteller om hvordan de er blitt presentert for trening gjennom informasjon fra ulike sosiale institusjoner, primært av fastlegen eller gjennom sitt sosiale nettverk. På bakgrunn av dette har flere av kvinnene valgt trening som handlingsstrategi med mål om å oppnå bedre helse. I tillegg til et mål om bedre helse, synes også treningen å ha en sosial funksjon. Treningsdeltagelse skaper nye sosiale relasjoner, og den bidrar til å motvirke sosial isolasjon, viser funnene.
I den andre delen blir informantenes forståelse av, og posisjonering i forhold, til kulturelle idealer om kropp og trening presentert. Det kommer klart frem i datamaterialet at kulturell kontekst påvirker hvordan de oppfatter og forstår sosiale fenomener som trening og kroppsidealer. Informantene viser også hvordan de reflekterer over disse idealene. For noen av informantene er det å spise og å trene "riktig" et symbol på status og vellykkethet; det er noe en kan velge å etterstrebe. For andre er medienes fremstillinger av den idealiserte kropp noe de ikke kan identifisere seg med. Alle informantene synes å være bevisst tidens kroppsidealer, men til tross for at de trener, og at de har prøvd ut ulike måter å modifisere egen kropp, virker det som om de tar avstand til det å etterstrebe den idealiserte kroppen. Kvinnene utviser en ambivalens i hvordan de forholder seg til dette: de både reflekterer over og tar avstand fra de samme kroppsidealene som de blir påvirket av.