Abstract
Denne masteroppgaven undersøker avvik ved samfunnsvitenskapens diskurs om risikosamfunnet og petroleumsindustriens diskurs om risiko. I forhold til dimensjonene nivå, problemorientering og løsningsorientering finner jeg at det er avvik mellom diskursene: Samfunnsvitenskapens diskurs om risikosamfunnet er på et globalt nivå og er problemorientert. Petroleumsindustriens risikodiskurs er på et nasjonalt nivå og er løsningsorientert.
Hovedfokuset i oppgaven er å se på Ptils regelverk og dets virkemidler for risikoreduksjon, og å plassere de i en modell for ulike styringsformer. Virkemidlene jeg ser på er akseptkriterier, risikoanalyser og ALARP-prinsippet. Modellen for ulike styringsformer inneholder regelstyring, virkemiddelstyring, målstyring og autonomi. Jeg finner at regelverket som helhet og akseptkriterier havner i boksen for målstyring. Risikoanalyser og ALARP-prinsippet havner i boksen for autonomi. I tillegg inneholder oppgaven delspørsmål som gir oppgaven ulike innfallsvinkler.