Abstract
Utstillingen I wish this was a song: music in contemporary art (14.9.2012-20.1.2013) ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, presenterte førtiåtte samtidskunstnere som forholder seg til musikk i sine verk. Av de førtiåtte kunstnerne som er presentert, refererer over halvparten til rock. Dette er også tema for denne oppgaven. Kulturfenomenet rock og den visuelle kunsten i dag. At rock, som et fenomen av populærkulturen går igjen i den visuelle kunsten er ingen overraskelse. Referansen til rockekulturen har eksistert i kunsten siden rockens kommersielle gjennombrudd på midten av 1950-tallet, med en overvekt av ikoniske referanser til den sterke visuelle siden av rock. I dag er det også godt kjent hvordan rockens ideologi har basert seg på avant-garde strategier hentet direkte fra den visuelle kunstverden, med andre ord er det gjensidige påvirkningsforholdet mellom kunst og rock allerede etablert. Det jeg er opptatt av i oppgaven her, er hvordan dette forholdet har utviklet seg siden 1950-tallet. På hvilken måte eksisterer kulturfenomenet rock i de ulike formene for postkonseptuelle og «sosialt orienterte» kunstpraksisene i dag? Ut i fra et utvalg av verk hentet fra utstillingen ved Nasjonalmuseet, vil jeg belyse hvordan referansen til rockens kultur dreier seg mer om de affektbaserte evnene rock innehar, fremfor den tidligere overvekten av den ikoniske referansen og hvordan problemstillinger og strategier i rock som et kulturfenomen faller sammen med problemstillinger og strategier i den nyere kunsten.