Abstract
Sammendrag
Tittel: Maktesløse maktutøvere. Private vekteres erfaringer med å arbeide i det offentlige rom.
Av: Marit Fosse
Veileder: Sigmund Book Mohn
Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, vår 2013
Oppgaven er en casestudie av Akerselvaprosjektet, et samarbeid mellom Oslo kommune og G4S som hadde til hensikt å skape trygghet for innbyggerne i Oslo. Vektere fra G4S fikk i oppdrag å patruljere bestemte sentrumsområder i Oslo, med fokus på å forebygge uønskede hendelser. Prosjektet ble avsluttet juni 2012, da arbeidet ble overtatt av Oslo kommunes trafikkbetjenter. Ved å bruke intervjuer og deltagende observasjon har jeg sett nærmere på hvordan vekternes arbeidsdag er, og hvordan de selv oppfatter sin yrkesutøvelse. Datamaterialet ses i lys av kriminologisk forskning på polisiær virksomhet og sikkerhet. Formålet med oppgaven er å kunne si noe om hvilken funksjon vekterne har som utøvere av polisiær virksomhet i det offentlige rom.
Arbeidsoppgavene til vekterne kan deles inn i to kategorier - servicearbeid og konfliktarbeid. Førstnevnte dreier seg om å yte ulike former for hjelp til befolkningen, og kjennetegnes ved å være korte møter mellom to parter som ikke møtes igjen. Konfliktarbeidet er en fellesbetegnelse på de oppgavene som handler om å forebygge eller reagere på hendelser som er i konflikt med den ønskede sosiale orden. Hoveddelen av disse oppgavene er rettet mot salg av narkotika. Vekternes arbeid mot konflikthendelser dreier seg i stor grad om å observere, kontrollere og rapportere.
Vekternes funksjon formes av aktørene de samarbeider og samhandler med. I oppgaven ser jeg nærmere på vekternes relasjon til publikum og politiet, for å få en bedre forståelse av hvordan disse aktørene påvirker vekternes yrkesutøvelse. Publikums manglende kjennskap til vekternes mulighet for maktutøvelse kan skape utfordringer i arbeidet, særlig i situasjoner der vekterne ikke kan innfri publikums forventninger. Samtidig gjør positive tilbakemeldinger fra publikum at arbeidet føles mer meningsfullt. Vekterne oppfatter politiet som en god, men distansert, samarbeidspartner. Politiet har makt til å bekrefte eller overstyre vekternes avgjørelser. Vekterne gir uttrykk for at det er nødvendig med et tydelig skille mellom politi og vektere.
Vekterne i Akerselvaprosjektet er maktesløse i den forstand at de ikke har tilgang til juridiske verktøy som kan brukes for å oppnå en varig endring i områdene de patruljerer. Men samtidig kan de også regnes som maktutøvere, en makt de henter fra uniformens symbolske betydning, sitt fysiske nærvær og sitt samarbeid med politiet. Enkelte av vekterne gir uttrykk for at de ønsker flere muligheter for maktutøvelse, mens andre mener at det fortsatt bør være slik det er i dag.
Akerselvaprosjektet representerer en endring i forholdet mellom offentlig og privat polisiær virksomhet, fordi det er første gangen vektere har blitt leid inn til å patruljere det offentlige rom. Prosjektet er svært populært hos politikere og publikum, men bryter med politilovens forbud mot privat rettshåndhevelse. Avslutningsvis i oppgaven drøfter jeg hvilke konsekvenser det vil ha hvis man fortsetter å bruke privat vakthold i det offentlige rom.