Hide metadata

dc.date.accessioned2013-06-27T10:05:40Z
dc.date.available2013-06-27T10:05:40Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-05-07en_US
dc.identifier.citationBøe, Marthe. "To hundre og tretti kilometer i timen". Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/35844
dc.description.abstractSammendrag «To hundre og tretti kilometer i timen» En studie av unge menns holdninger til sikkerhet, risiko og kriminalitet i trafikken Av: Marthe Bøe Veileder: Thomas Ugelvik Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi Universitet i Oslo Våren 2013 Trafikken har i løpet av flere tiår gradvis presset seg inn som en dominant del av dødsstatistikken. Bare siden 1. januar 2000 har i underkant av 3000 personer omkommet på veiene i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) forventer at innen år 2030 vil trafikkulykker være den femte ledende dødsårsaken i verden. Til tross for at ulykkestallene gradvis har gått ned de siste årene, er trafikkulykker fortsatt et stort samfunnsproblem og dette gjelder spesielt blant unge mannlige bilførere. Ikke bare var en tredjedel av de som omkom på veiene fra 2000-2010 barn og unge under 25 år, men i tillegg er menn overrepresentert i forhold til kvinner i ulykkesstatistikken. På denne bakgrunnen reiser denne oppgaven spørsmålet: Hvilke holdninger har unge menn i rurale områder til sikkerhet, risiko og kriminalitet i trafikken, og i hvilken grad er deres holdninger og atferd i trafikken knyttet til det som kan kalles en rural bilkultur? Dette spørsmålet har blitt forsøkt besvart gjennom en kvalitativ studie bestående av syv dybdeintervju med unge menn fra rurale områder i Norge. Det kommer fram i intervjuene at informantenes forhold til bil og trafikk er sammensatt og kompleks. Informantene deler erfaringer og tanker som gir inntrykk av at holdningene de har til trafikk i stor grad er preget av samfunnet rundt dem og kulturen de er en del av. Informantenes holdninger til risiko, sikkert og kultur i trafikken antyder en påvirkning fra kulturen de lever i, en rural bilkultur som inneholder normer og regler som både direkte er i konflikt med vegtrafikkloven, og som indirekte kan føre til at unge rurale menn utfører risikofylte handlinger i trafikken. Manglende tilgjengelighet til kollektivtrafikk og de geografiske faktorene i rurale områder virker å ha en stor sammenheng med unge menns høye ulykkesrisiko. Oppgaven drøfter hvordan kulturelle forskjeller mellom rurale og urbane områder påvirker og farger informantenes tanker om og holdninger til bil, trafikk og vegtrafikkloven. I tillegg drøftes det hvorvidt vi kan kategorisere idealtyper av individets forhold til bil og hvilken funksjon bilen har i informantenes liv. Risiko og informantens risikovurderinger er viktig med tanke på ulykker og sikkerhet i trafikken. Hvordan informantene vurderer hvor risikofylt en handling er, preger ofte hvorvidt de velger å utføre handlingen. Informantene forteller om trygghet, utrygghet og sikkerhet, men de bruker aldri begrepet risiko. Unge mannlige bilførere er karakterisert som en høyrisikogruppe av forskere på risikogrupper og trafikkulykker, men informantenes fortellinger om hvordan de forholder seg til sikkerhet i trafikken antyder at de har et passivt forhold til risikoen de utsetter seg for ved å bryte vegtrafikkloven. Flere forskningsrapporter har prøvd å forklare unge menns risikofylte atferd med at de driver med en bevisst risikosøking, hvor det å bevisst utsette seg for fare og skade er sentralt. Mine informanters uttalelser tyder derimot på at det dreier seg om en form for bevisst spenningssøking. Informantene stiller seg mer eller mindre uforstående til påstanden om at de driver med bevisst risikosøking, og ingen av dem gir inntrykk av å ha et bevisst ønske om å risikere liv og helse i trafikken. Dette tyder igjen på at de ikke søker risikofylte situasjoner, men at de har en manglende persepsjon sammenlignet med den faktiske ulykkesrisikoen de utsetter seg for. Oppgaven diskuterer også hvordan rettssystemet kontrollerer og straffer brudd på vegtrafikkloven og hvor effektive straffene er. Informantenes holdninger til hvordan politiet og vegvesenet i dag utfører trafikkontroller gir et godt innblikk i hvordan de nesten fortrenger at enkelte handlinger i trafikken er ulovlige. Når informantene snakker om trafikkontroller, vurderer de slike tiltak ut ifra hvor stor sannsynlighet det er for dem å bli tatt i en slik kontroll. Det informantene mener er «dumme» og «plagsomme» trafikkontroller, er med andre ord effektive og avskrekkende. Regjeringens diskusjon om hvorvidt tap av førerretten bør være en straff eller ikke, utgjør et bakteppe for å diskutere informantenes forhold til sertifikat, noe som gjøres gjennom hele oppgaven. Deretter diskuteres denne problematikken med tanke på den sterke betydningen førerretten har for enkelte av informantene mine. Igjen kommer rurale og urbane forskjeller fram, hvor de som bor på mer rurale områder viser en tendens til å være mer avhengig av bilen som transportmiddel, og dermed verdsette førerretten høyere enn unge mannlige bilførere fra urbane områder.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title"To hundre og tretti kilometer i timen" : En studie av unge menns holdninger til sikkerhet, risiko og kriminalitet i trafikkenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-06-26en_US
dc.creator.authorBøe, Martheen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bøe, Marthe&rft.title="To hundre og tretti kilometer i timen"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-36538
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo180042en_US
dc.contributor.supervisorThomas Ugelviken_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35844/1/MartheBxe-Masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata