Abstract
Rustiltak på anbud – idealer og realiteter
En studie av Oslo kommunes anskaffelser av tjenester for rusmiddelavhengige Masteroppgave av Henriette Høyer Beddari
Veileder: Hedda Giertsen
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitet i Oslo
Mai 2013
Sammendrag
Denne oppgaven handler om hvordan Oslo kommune anskaffer tjenester for rusmiddelavhengige ved å benytte konkurranse som innkjøpsstrategi. Den handler også om hvilke idealer som ligger til grunn for rusmiddelpolitikken og hvordan disse kan realiseres i lys av konkurranse som strategi. Spørsmålet er hvordan organisering av tjenester og tjenestenes innhold påvirkes av å benytte konkurranse som anskaffelsesstrategi.
Oppgaven er todelt. I del en redegjøres det for idealene i rusmiddelpolitikken slik de kommer til uttrykk gjennom reformer, planer og lovverk på både statlig og kommunalt nivå. I denne delen av oppgaven er også idealer for anvendelse av konkurranse for å forvalte rusomsorgstjenester tema. I kapittel tre gjøres det rede for rusreformen i 2004, opptrappingsplanen for rusfeltet 2007-‐2012, samhandlingsreformen, helse-‐og omsorgsloven, stortingsmeldingen for rusfeltet fra 2012, og Oslo kommunes strategiske planer innen rusfeltet. Kapittel fire tar opp New Public Management som ideal for offentlig forvaltning, lov om offentlige anskaffelser, og Oslo kommunes anskaffelsesstrategi, med særlig fokus på anskaffelsesprosessen i 2010. Kommunens konkurranse om anskaffelser av tjenester for rusmiddelavhengige i 2010 er utgangspunkt for del to av oppgaven.
Del to av oppgaven handler om hvordan konkurranse i den kommunale rusomsorgen oppleves av de som anskaffer tjenester og de som tilbyr tjenester. Hensikten her er å undersøke hvordan informantene erfarer at idealene i rusmiddelpolitikken blir ivaretatt ved bruk av konkurranse som virkemiddel ved anskaffelser av tjenester innen rusomsorgen. Informantene er ansatte i Oslo kommune som er ansvarlige for
iverksettelse og gjennomføring av anskaffelser, og private tilbydere av tjenester for rusmiddelavhengige som i konkurransen i 2010 oppnådde kontrakt med kommunen. Kapittel seks handler om informantenes forståelse av egen fagutøvelse, sett i lys av anskaffelsesprosessen. Kapittel syv tar opp konkurransestrategiens potensial for styring av tjenestene. I kapittel åtte er tema hvordan Oslo kommune kontrollerer tjenestene, og hvordan tjenesteleverandørene opplever å bli kontrollert. Kapittel ni handler om konkurransestrategiens potensial for å ivareta hensynet til kontinuitet i tjenestetilbudet. Både når det gjelder samarbeid mellom tjenestene i kommunen og mellom kommunalt og statlig nivå. I kapittel ti oppsummeres hvilke idealer som kan sies å være styrende for rusmiddelpolitikken og hvilke erfaringer informantene har med konkurranse som anskaffelsesstrategi.