Abstract
Den norske kirke eksisterer i skjæringspunktet mellom å være en religiøs, åndelig institusjon og en profesjonell organisasjon og arbeidsgiver.
Utgangspunktet for denne oppgaven har vært et ønske om å påpeke utfordringer som oppstår i dette skjæringspunktet med en hypotese om at det er den profesjonelle organisasjonen som står svakest.
Jeg har valgt å fokusere på konflikt, ikke fordi det er konflikten i seg selv som er interessant; men som metodisk grep for å sammenligne rammeverk og plandokumenter med den opplevde virkelighet ute blant de ansatte. Og når det gjelder konflikt finnes det både skrevet og mye opplevd virkelighet.
Oppgaven redegjør for konfliktteori, først og fremst konfliktteori skrevet i kirkelig kontekst, men med noen paralleller til generell konfliktteori for å undersøke hvorvidt kirken som konfliktarena skiller seg markant fra andre organisasjoner.
Videre tar den for seg oppbygningen av kirken som institusjon – både teologisk og strukturelt gjennom en redegjørelse av bekjennelsesgrunnlag og organisasjonsoppbygging med fokus på ledelsesstruktur. Det diskuteres også teologiske utfordringer med ledelse i kirken.
Tredje hoveddel er en teoretisk framstilling av de viktigste lovskriftene som regulerer den profesjonelle delen av kirken, nemlig Kirkeloven, tjenesteordninger for prester, proster og biskoper, arbeidsmiljøloven og noen utvalgte lokale HMS-håndbøker.
Til slutt presenteres resultatene av en kvalitative undersøkelse jeg har gjennomført blant 11 ansatte i kirken, både i bispelinjen og i fellesrådslinjen. Funnene presenteres på bakgrunn av noen generelle problemstillinger skissert i intervjuguiden som ble utarbeidet på forhånd. Disse funnene ses i lys av to andre store undersøkelser som er gjennomført de siste årene; KA sin lederundersøkelse blant landets kirkeverger fra 2010 og den store arbeidsmiljøundersøkelsen sendt ut til alle ansatte i kirken i 2012 – et samarbeidsprosjekt mellom Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet og KA gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet.
Til slutt ses funnene fra mine undersøkelser i sammenheng med de foregående kapitlene, i et forsøk på å sammenstille den teoretiske fremstillingen av kirken som organisasjon med en statusrapport fra de ansatte.
Selv om utvalget av intervjuobjekter rent kvantitativt ikke er særlig stort, representerer de 11 et godt utvalg av ulike stillingsgruppe, fra begge arbeidsgiverlinjer, ansatte både med og uten personalansvar, ansatte i både administrasjon og menighet.