Abstract
Denne oppgaven spør hvordan vi kan tilnærme oss tekster som omhandler død og oppstandelse slik som i 1kor15, med våre fenomenologiske kropper. Gjennom dåpen hevder Paulus at døden er overvunnet og at det evige liv med oppstandelsen har blitt introdusert for oss. Vi befinner oss dermed i en sfære av liminalitet hvor vi er "betwixt and between", mellom døden og det kommende liv. Med teater som metode utforsker derfor oppgaven hvordan vi kan tolke 1kor15 og dens utsagn om død og oppstandelse i liminaliteten, i et kroppsfenomenologisk lys. Forfatterens erfaringer og observasjoner av ”iscenesettelse” og ”forestilling” hos teatergruppen Verkstedet, blir videre knyttet til gravferdsliturgien i Den norske kirke, hvor deler av 1kor15 kan brukes. Hensikt er dermed å skape en samtale for hvordan kropper i møte tekst og ritualer som omhandler død og oppstandelse, kan ses i et kroppsfenomenologisk lys.