Mobbing i skolen. Hvordan kan læreren forebygge dette?

Abstract

Problemområde: Målet med denne oppgaven er å belyse hvordan læreren kan bidra til å forebygge mobbing i skolen. Temaet ble først og fremst valgt på grunn av de alvorlige konsekvensene mobbing kan ha for de involverte. Dette gjelder både elever som mobber og elever som blir utsatt for mobbing. Forebygging av mobbing ser også ut til å være et område skolen trenger mer kunnskap om. I følge tall hentet fra Elevundersøkelsen 2012 kom det frem at omtrent 60.000 elever i grunnskolen og videregående skole oppga at de hadde blitt utsatt for mobbing, og 22.800 fortalte at hadde vært med på å mobbe andre elever (Wendelborg, 2012). Det meste av mobbeforskningen som finnes i dag ser på forholdet mellom elevenes individuelle kjennetegn og forekomsten av mobbing. Et slikt perspektiv har medført at mobbetiltakene i skolen ofte har blitt direkte rettet mot de involverte elevene, uten videre refleksjon rundt læringsmiljøets betydning. I denne oppgaven ønskes det derfor å se på mobbing i en større sammenheng. Det tas av den grunn sikte på å drøfte læringsmiljøets betydning, med spesielt tanke på lærerens rolle, for omfanget av mobbing i skolen. Hvis mobbing kan bekjempes gjennom forhold ved læringsmiljøet, vil dette gjøre det lettere for skolen å sette inn tiltak på systemnivå som kan bidra til å redusere dette problemet. Tidligere forskning på individ kan imidlertid ikke ignoreres. Det vil derfor også bli sett på hva individforskningen har kommet frem til, og hvordan denne kunnskapen kan utnyttes i det forebyggende arbeidet mot mobbing.

Metodisk tilnærming, kilder og teoretisk bakgrunn:Litteraturstudie har blitt valgt som fremgangsmåte for å svare på problemstillingene i denne oppgaven. Arbeidet har derfor bestått i å systematisk samle inn og evaluere allerede eksisterende forskningslitteratur på det aktuelle fagfeltet. Forskningsartiklene som har blitt anvendt i oppgaven er stort sett norske studier av nyere dato. Dette fordi de skandinaviske landene er ledende i forskning på mobbing, og fordi det er grunn til å anta at forskningsresultatene i disse studiene med større sannsynlighet vil kunne overføres til norske forhold. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er sosial-kognitiv teori. Teorien har fokus på at kjennetegn ved individet, atferd og miljøet kan påvirke hverandre gjensidig over tid. Ut i fra et slikt perspektiv påvirkes ikke forekomsten av mobbing kun av elevgruppen, men også av miljøet på skolen og samspillene som forekommer der.

Hovedfunn: Individforskningen i oppgaven tyder på at elevenes aggresjonstrekk kan være av betydning for om elever involveres i mobbing. Sammenhengen var sterkest mellom aggresjon og mobbing av medelever. Hvilke type aggresjon aggresjonstrekk det handlet om så ut til å forandre seg med elevenes alder. Basert på gjennomgangen av utvalgte studier med fokus på miljø kan det også tyde på at læreren kan ha betydning for hvor mye mobbing som forekommer i skolen. Det var særlig lærerens klasseledelsesferdigheter som pekte seg ut som viktige faktorer. Det ble i alle studiene funnet signifikante sammenhenger mellom lærerens måte å lede klasser på og omfanget av mobbing. Som vi vil se er klasseledelse et komplekst fenomen som består av en rekke ulike delferdigheter. Resultatene tyder på at disse delferdighetene på ulike måter så ut til å kunne spille inn, og få betydning for hvor mange elever som mobbet eller ble utsatt for mobbing. Lærerens klasseledelse så spesielt ut til å ha innvirkning på hvorvidt elever ble involvert i mobbing av medelever. Funnene gir uttrykk for at mobbing bør forstås innenfor en større sammenheng, og ikke kun ut i fra individuelle kjennetegn ved elevene. Mobbing skjer innenfor et sosialt miljø, og kvaliteten på dette miljøet vil trolig også kunne ha betydning for elevenes utvikling. Dette bør læreren være bevisst på i sitt forebyggende arbeid mot mobbing.