Hide metadata

dc.date.accessioned2013-04-25T10:15:30Z
dc.date.available2018-04-19T22:30:43Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-09-24en_US
dc.identifier.citationHeiberg, Eva Kronholm. Forebygging av trykksår. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/35478
dc.description.abstractTittel: Artikkel: Spørreundersøkelse om effekten av en trykksårsforebyggende intervensjon på sykepleieres kunnskaper og holdninger Refleksjonsoppgave: Refleksjon over andres og egen erfaring med verktøy som implementerer kunnskap om trykksårsforebygging. Sammendrag: Masteroppgaven har form av en artikkel og en refleksjonsoppgave. Bakgrunn: Trykksår er en av flere kvalitetsindikatorer på sykepleie. Et prosjekt rettet mot sykepleiere implementerte risikoskåring for trykksår og en kunnskapsplakat med retningslinjer for forebygging av trykksår. Hensikt: Artikkel: Undersøke om intervensjonen har bidratt til økt anvendelse av trykksårsforebyggende tiltak, samt hvilke holdninger sykepleiere har til trykksårsforebygging. Refleksjon: Reflektere over andres og egen erfaring med verktøy som implementerer kunnskap om trykksårsforebygging. Metode: Artikkel: Kvantitativt beskrivende design med webbasert survey. Et egetutviklet spørreskjema kartla hvor mange som fikk veiledning/undervisning i forhold til intervensjonen, bruk av risikoskåring og tiltakene på kunnskapsplakaten. Holdninger til trykksårsforebygging ble målt med et validert anerkjent spørreskjema. Alle sykepleiere (286) på medisinske, kirurgiske, revmatiske og alderspsykiatriske poster var inkludert i utvalget. Svarprosenten var 50. Refleksjon: Resultatene av litteratursøk i databaser utgjør sammen med resultatene fra egen spørreundersøkelse oppgavens metode. Resultater: Artikkel: Åttiseks prosent var ansatt ved implementering, men 44 % hadde aldri fått veiledning/undervisning i bruk av kunnskapsplakaten. Systematisk risikoskåring foregår i liten grad. Likevel brukes kunnskapsplakatens tiltak og sammenhengen mellom sykepleiere som fikk minst et implementeringstiltak og bruk av flere tiltak på kunnskapsplakaten er signifikant. Kun 8 % har ikke sett kunnskapsplakaten utstilt. Holdningene til trykksårsforebygging var meget positive. Refleksjon: Litteratursøk identifiserte 6 ulike implementeringsverktøy. Omfattende programmer har vist effekt på innsidens/prevalens og økonomiske besparelser over år, mens nytten av kunnskapsplakaten er dokumentert ved å spørre sykepleierne. Implementeringsverktøy bør være lett tilgjengelige, gjerne logiske og spres bredt. Implementeringsstrategier og holdningers betydning bør vektlegges. Konklusjon: Artikkel: Implementeringstiltakene har økt bruken av trykksårsforebyggende tiltak. Positive holdninger antas å ha betydning. Implementeringsstrategien bør evalueres. Støtte fra ekspertteam anses nødvendig for kontinuerlig kompetanseheving. Refleksjon: Kunnskapsplakaten er et lett tilgjengelig implementeringsverktøy for trykksårsforebyggende kunnskap. Fremtidige målinger av innsidens/prevalens og holdninger anbefales. Nøkkelord: kvantitativ trykksår risikoskåring poster holdningnor
dc.description.abstract*Title: Article: Survey on the effect of a pressure ulcer preventive intervention on nurse's knowledge and attitudes. Reflection: Reflection on others and my own experience with tools that implement knowledge of pressure ulcer prevention. Abstract The thesis has the form of an article and an essay. Background: Pressure ulcers are one of several quality indicators of nursing. A project directed at nurses implemented risk ranking for pressure ulcers and a poster with guidelines for prevention of pressure ulcers. Purpose: Article: To examine if the intervention has contributed to increased use of preventive actions and to examine which attitudes nurses have to prevention of pressure ulcers. Reflection: To reflect on others and my own experience with tools that implement knowledge of pressure ulcer prevention. Method: Article: A quantitative descriptive design with a web-based survey. A self- developed questionnaire surveyed how many nurses who received supervision/education in relation to the intervention, the use of risk ranking and the preventive actions at the poster. Attitudes to pressure ulcer prevention were surveyed with a validated acknowledged questionnaire. All nurses (286) on medical, surgical, rheumatic and age psychiatric wards were included in the sample. The response rate was 50. Reflection: The results of the literature search in databases and the results from my own survey represent the method. Results: Article: Eighty-six percent were employed at implementation, but 44% had never received supervision/education in the use of the poster. Systematic risk ranking takes place to a small extent. Nevertheless, preventive actions of the poster are used and there is significant correlation between nurses who received at least one action of implementation and the use several actions at the poster. Only 8 % have not seen the poster exhibited. Attitudes to pressure ulcer prevention were very positive. Reflection:Search in the literature identified 6 different tools of implementation. Comprehensive programs have shown effects of incidence/prevalence and reduction in economic costs over years, while the usefulness of the poster is documented by asking the nurses. Implementation tools should be readily available, often logical and wide spread. Strategies for implementation and the importance of attitudes should be emphasized. Conclusion: Article: The actions of implementation have increased the use of preventive actions. Positive attitudes are believed to be of importance. The strategy of implementation should be evaluated. Support of an expert team is considered necessary for continuously upgrading of skills. Reflection: The poster is an easily accessible tool for implementation of pressure ulcer preventing knowledge. Future measurements of the incidence/prevalence and attitudes are recommended. Key words: quantitative pressure ulcer risk ranking poster attitudeeng
dc.language.isonoben_US
dc.titleForebygging av trykksår : kunnskaper og holdninger - erfaring fra ett sykehusen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-04-23en_US
dc.creator.authorHeiberg, Eva Kronholmen_US
dc.subject.nsiVDP::808en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Heiberg, Eva Kronholm&rft.title=Forebygging av trykksår&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-33827en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo169379en_US
dc.contributor.supervisorhovedveileder: Inger Schou-Bredal. Biveileder: Karen L. Kautzman Bjøroen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35478/2/kronholmxheiberg_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata