Abstract
Formål: Beskrive hvilke faglige problemstillinger fremkommer i sykepleieres vurderinger av utskrivningsklare pasienter over 80 år.
Teoretisk forankring: Aktuell litteratur knyttet til sykepleiere og utskrivningsklare pasienter er gjennomgått, og benyttes for å skape en dialog med studiens funn. Det er dratt veksler på Suzie Kims domenetenkning i diskusjonsdelen av oppgaven.
Metode: Studien har en kvalitativ design og benytter semistrukturert intervju som metode for innsamling av dato. Syv sykepleiere i medisinske sengeposter er intervjuet, og 6 av disse ble rekruttert av egen leder. En av sykepleierne rettet henvendelse og ba om å bli inkludert. Data er analysert ved hjelp av Kirsti Malteruds prinsipper for systematisk tekstkondensering.
Resultater: Studiens hovedfunn er at kompetente og tydelige sykepleiere har stor påvirkningskraft og innflytelse på legens beslutninger om utskrivning. Sykepleierne opplever å ha en positiv makt, og anvender denne. Videre synes sykepleierens relasjonelle kompetanse å ha betydning i samhandling med kommunehelsetjenesten og i møte med forventninger fra pasient og pårørende. For at pasienter over 80 år kan utskrives til hjemmet er involvering og aksept fra pårørende vesentlig. Dessuten fremtrer betydning av forvaltningskunnskap hos sykepleiere som et viktig moment i vurdering av rett behandlingsnivå for pasientene.
Konklusjon: Sykepleiernes relasjonelle kompetanse spiller en betydelig rolle knyttet til utskrivningsklare pasienter, deres pårørende og som samhandlende part overfor kommunehelsetjenesten. Det foreligger lite forskning på området som omhandler hvordan sykepleiere utøver makt overfor legetjenesten når det gjelder utskrivningsklare pasienter, og det kan derfor synes som det er behov for ytterligere forskning på dette området.
Nøkkelord: Sykepleiere, utskrivningsklare pasienter, over 80 år, makt, relasjonell kompetanse, kommunikasjon, pårørende, samhandling, samarbeid sykepleiere og leger
Purpose: This study aims to describe issues presented in nurses' assessments of discharge ready patients 80 years and older.
Literature Review: Current literature related to nurses and discharge ready patients have been reviewed, and used in order to create a dialogue with the findings. Suzie Kim s theories regarding domain thinking have been used in the discussion part of the thesis.
Method: The study has a qualitative design using semi-structured interviews as a method for collecting data. Seven nurses in medical wards were interviewed, and six of them were recruited by their own leader. One of the nurses made a direct inquiry and asked to be included. Data was analyzed by using Kirsti Malterud principles for systematic text condensation.
Results: The study's main finding is that competent nurses have a substantial amount of influence and impact on the physicians decisions about discharge. The nurses feel they have power, and they use it. Furthermore, good relational competence seems essential in the interaction with the municipal health service and in addressing expectations from patients and their families. When planning a discharge for patients 80 years and older, involvement and acceptance from the patients family seem to be a significant factor. In assessing the right level of treatment for patients, the study suggests that nurses need to have knowledge concerning legislation regarding discharge ready patients.
Conclusion: Findings indicate that nurses relational competence play a significant role in relation to discharge ready patients, their family and as an interacting party to the municipal health services. Little research is found on the area that addresses how nurses exercise power to the doctors when it comes to discharge ready patients. Findings suggest a need for further research in this area.
Key words: Nursing role in discharge planning, discharge ready patients, power, relational competence, communications, family, doctor nurse cooperation