Abstract
Selv om det ikke følger direkte av ordlyden til EMK artikkel 6 (1) følger det av EMDs praksis at retten til begrunnede domstolsavgjørelser er et viktig aspekt ved kravet til rettferdig rettergang. I flere av Europarådets medlemsland settes retten med en jury i straffesaker. De fleste eurpoeiske land tillater ikke at jurymedlemmene begrunner sine vurderinger og konklusjoner. Fokuset i denne oppgaven er derfor å belyse kravene til domsgrunner i straffesaker der domstolen settes med en jury.
Jeg viser i oppgaven at EMK ikke innebærer et krav om at juryen må begrunne sin avgjørelse av skyldspørsmålet. Det må dog foreligge prosesuelle tiltak som på tilstrekkelig vis innebærer en sikkerhet mot vilkårlighet, og gjør det mulig for tiltalte å skjønne hvorfor han er funnet skyldig. Det følger av EMDs praksis at statene er gitt en viss skjønnsmargin for hvilke tiltak den konkrete prosess må inneha.
Hovedtemaet i oppgaven egner seg for en vurdering av EMDs rolle. Jeg stiller derfor et ytterligere spørsmål: Har EMD autoritet og legitimitet til å trekke den historiske juryordningen i tvil?