Abstract
Som tittelen sier, bruker jeg i denne masteroppgaven psykoanalysen som tilnærming til Sigurd Hoels Møte ved milepelen og Per Pettersons Ut og stjæle hester. Hovedmålet med oppgaven er å bevise psykoanalysens betydning for, og innvirkning på, disse bøkene. For å gjøre dette, har jeg måttet fordype meg i psykoanalytiske teorier, og da særlig i tekster om og av Freud, som regnes som psykoanalysens grunnlegger.
Jeg leter etter steder i tekstene hvor psykoanalytiske teorier finnes underliggende, og sammenlikner bøkene med utgangspunkt i tematikk som er felles for dem begge, blant annet svik, skyld, kjærlighet og skjebne. Oppgaven inneholder også en redegjørelse for litteraturen og samfunnets forhold til psykoanalysen, fra Freuds tid til i dag. Svik, enten det er hovedpersonen selv som utsetter andre for det, eller det er ham selv som blir sveket, viser seg å være av avgjørende betydning for hovedpersonenes liv. Deres forståelse av seg selv og relasjonen til andre blir påvirket av et svik i deres fortid, og de ønsker begge å fortrenge fortidas hendelser. Når de da møter personer som viser seg å ha kunnskap om mennesker og hendelser fra den fortrengte fortida, begynner minner å presse på fra underbevisstheten. Svik er et av de viktigste temaene jeg analyserer, nettopp fordi begge hovedpersonene er så sterkt påvirket av dette sviket. Det er styrende for deres følelser og underbevissthet og dermed også for bøkenes øvrige temaer.
Det er kjent at Sigurd Hoel var svært interessert i psykoanalysens teorier: Han samarbeidet med Freud-eleven Wilhelm Reich, og gikk selv i analyse. At bøkene hans er påvirket av dette, er også kjent for de fleste som har kunnskap om hans liv og forfatterskap. Jeg ønsker å vise at Per Petterson, i Ut og stjæle hester, også har vært inspirert av psykoanalysen. I siste del av oppgaven forsøker jeg derfor å argumentere for at de to jeg-personene i bøkene har gått gjennom det som innen psykoanalysen kalles en ”talking cure”, men med ulikt resultat. Det var Anna O., pasienten til Freuds kollega, som introduserte begrepet ”snakkekur”, og som via det å snakke under hypnose, ble helbredet for sine psykiske lidelser. Freud videreutviklet denne kuren til det vi i dag kjenner som den psykoanalytiske behandlingsform. Begge fortellerne i Møte ved milepelen og Ut og stjæle hester er jeg-fortellere, som gjennom bøkene forteller fra livet de har levd. Målet deres med å skrive/fortelle er å forstå seg selv, de valgene de har tatt og det livet de har levd. Hvordan deres valg har påvirket andre mennesker, og hvordan andres valg har påvirket dem, avsløres gradvis i bøkene gjennom retrospeksjon.