Abstract
Denne oppgaven undersøker aspekter ved litterær og estetisk erfaring gjennom en lang teoretisk lesning av Gunnar Wærness’ dikt Bli verden. Bli verden er med sine mange collager et underlig møte med norsk samtidspoesi som er særdeles vanskelig å fortolke meningsfullt. Diktet kunne sies å iscenesette språket og poesien på en slik måte at et «noe» ved diktet blir problematisk for fortolkingen av det. Oppgaven deler seg i to retninger for både å fortolke diktet og gjør rede for fortolkningens premisser. Utgangspunktet for lesningen er et fenomenologisk møte med verket som synliggjør hermeneutiske kjernebegreper som erfaring og dialog som samhandling med verket. Litteratur blir i denne oppgaven derfor ansett som en erfaring hvor vi som betraktere ikke står på utsiden av verket, men er en del av dens prosess.
Etter å ha relatert diktet til hermeneutiske begreper forsøker jeg å vise til hvordan erfaringen kan forstås som mer enn bare meningsfull. Et sentralt problem som aktualiseres med Bli verdens collager er sansningens rolle i erfaringen. Diktet viser til at det må være et virkelighetsaspekt ved erfaringen som vi kan ha kunnskap om, men som ikke kan innløses i en meningsfull innholdslogikk. Her introduserer jeg den danske filosofen Ole Fogh Kirkeby og hans arbeider med begrepet om begivenheten som en potensiell utvidelse av hermeneutikken. Det er med utgangspunkt i begivenhetsbegrepet at jeg forsøker å belyse hvordan sansningen og språket kan møtes i en haptisk kroppsmetaforikk. Kroppens rolle i erfaringen av litteraturen kan dermed videre utforskes som en aktiv tilstand av mening. Med Bli verden får en muligheten til å utforske en estetisk erfaring som aktualiseres i verket, som både er mening, sansning og fornemmelse.