Hide metadata

dc.date.accessioned2013-05-09T10:31:00Z
dc.date.available2013-05-09T10:31:00Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-11-08en_US
dc.identifier.citationSolem, Kjetil Andreas. Det religiøse markedet. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/34937
dc.description.abstractEnkelte kirker er bedre tilpasset det moderne amerikanske samfunnet enn andre. Moderate kirker opplever nedgang i medlemstall, mens konservative kirker vokser. USAs grunnlov åpnet i sin tid for et fritt religiøst marked uten innblanding fra styresmaktene. Dette skapte en unik mulighet for små, uavhengige religiøse bevegelser. Det oppsto et fenomén blant de ulike kirkene, særlig de protestantiske: Moderate kirker har prosentvis flere rike og høyt utdannede medlemmer enn det de konservative har. Det motsatte er tilfelle for de konservative kirkene. Teorien om rasjonelle valg (RCT) tar for seg "det religiøse markedet." Den postulerer at mennesket tar rasjonelle valg ut ifra den kunnskap det til enhver tid har. Det veier fordeler mot ulemper og belønninger mot kostnader, og gjør valg som har som formål å minimere kostnader og ulemper, samtidig som det prøver å maksimere fordelene og belønningene. Livssituasjonen bestemmer hvilke valg man tar, noe som forklarer fordelingen av medlemmer på de ulike denominasjonene. Det oppstår et religiøst marked hvor ulike kirker møter de ulike behovene man finner i befolkningen. De fleste finner en kirke som passer for seg. For å overleve på det religiøse markedet må de amerikanske kirkene tilpasse seg befolkningen, som er forbrukere av de religiøse og sekulære produktene som kirken har. Flertallet av religiøse amerikanere er på utkikk etter en kirke med en tydelig teologi og som krever noe tilbake fra medlemmene. Mange er også på utkikk etter en kirke som tilbyr sekulære produkter, eksempelvis velferdstilbud. Konservative kirker er ofte flinke til å tilpasse teologien til lokalbefolkningen. Moderate kirker er mer opptatt av å tilpasse seg store sosialliberale strømninger i samtiden. Lokalt skyver de sistnevnte kirker dermed store deler av befolkningen fra seg. De blir vage i teologiske anliggender, krever lite av medlemmene sine, og vektlegger ritualer foran sterk, emosjonell tro. Konservative kirker opponerer derimot mot liberale samfunnsendringer og er teologisk tydelige. De blir dermed attraktive for mange amerikanere. Jeg har besøkt fem protestantiske kirker i en amerikansk kommune, deltatt i gudstjenester og snakket med medlemmer av og pastorer i kirkene. Jeg ønsket å finne ut hvilke kirker som gjør det best i kommunen, samt se på fordelingen av rike og fattige og høyt eller lavt utdannede mennesker blant kirkene der. Baptistkirkene er de mest populære, mens de to moderate kirkene har store problemer med besøks- og medlemstallene. Det er også en fordeling av folk blant kirkene som stemmer overens med det tilhengerne av RCT skriver.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDet religiøse markedet : En religionssosiologisk studie av protestantiske kirker i en amerikansk kommuneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-05-06en_US
dc.creator.authorSolem, Kjetil Andreasen_US
dc.subject.nsiVDP::153en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solem, Kjetil Andreas&rft.title=Det religiøse markedet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-33623en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo171920en_US
dc.contributor.supervisorOtto Krogsethen_US
dc.identifier.bibsys131547461en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34937/1/masteroppgave_solem.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata